Kristine Cathrine Ploug

I denne artikkelen skal vi utforske Kristine Cathrine Ploug videre, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og utvikler seg, har Kristine Cathrine Ploug blitt et samlingspunkt som krever oppmerksomhet og refleksjon. Gjennom en omfattende og detaljert analyse vil vi undersøke de forskjellige fasettene og dimensjonene til Kristine Cathrine Ploug, og avdekke dens betydning, virkning og relevans i dagens verden. Fra historien til fremtiden vil denne artikkelen fordype seg i Kristine Cathrine Ploug for å tilby et komplett og berikende perspektiv på dette emnet som ikke etterlater noen likegyldige.

Kristine Cathrine Ploug
Født1760Rediger på Wikidata
Død1837Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
SøskenJohan Andreas Altenburg
NasjonalitetNorge

Kristine Cathrine Ploug (født Altenburg; 1760–1837) var en søster av Henrik Ibsens morfar Johan Andreas Altenburg. Hun er husket som inspirasjonskilde til skikkelser i Ibsens diktning, som Rottejomfruen i Lille Eyolf.

Liv

Kristine Cathrine Altenburg ble døpt 17. september 1760 i Holla. Foreldrene var sagbruksforvalter Diderik Altenburg (1719–1766) og Marichen Johansdatter Barth (1737–1769). Foreldrene ble gift 20. mars 1760 på Ulefoss, men begge døde tidlig. Moren ble gift i 1767 i andre ekteskap med (Fredrich) Engebreth Christopher Blom Bertelsen Bomhoff.

16. april 1790 ble Kristine Cathrine Altenburg gift med Claus Plum Ploug. De fikk tre barn, før han døde i 1799, 38 år gammel. Etter dette flyttet hun inn hos sin bror Johan Andreas Altenburg i Skien, og barna Diderich (f. 1790) og Ane Marichen (f. 1791) ble plassert hos slektninger. Etterhvert overtok niesen Marichen Altenburg og hennes mann Knud Ibsen Altenburg-familiens eiendommer, og faster Ploug fulgte med på lasset. Mot slutten av livet bodde hun med Ibsen-familien på Venstøp, og døde der i 1837, 77 år gammel.

Kristine Cathrine Ploug ble i Altenburg-familien og Ibsen-familien kalt faster Ploug (faster, «fars søster», betyr tante), ettersom hun var Marichen Altenburgs tante.

Faster Ploug i Ibsens diktning

Ifølge Oskar Mosfjelds kilder var faster Ploug en original. Hun skal ha sovet med hatt i sengen og stadig sagt at kjæresten, en kaptein fra byen, stod utenfor og ventet på henne. Barna skulle etter sigende være redd henne fordi hun sa og gjorde så mye rart. Hun skal visstnok ha båret kallenavnet «Rottejomfruen».

I ettertid har det blitt slått fast at faster Ploug sannsynligvis var aldersdement. Uansett har hun vært en person i Henriks nærhet som har gjort et sterkt inntrykk med sin annerledeshet og slik gitt næring til barnets fantasi. Mosfjeld og andre peker på likheten mellom faster Ploug og Rottejomfruen i Lille Eyolf. Henrik Ibsen har også selv innrømmet at denne figuren er inspirert av hans gamle faster Ploug.

Også i flere andre Ibsenstykker er det mulig å se forbindelser til Ibsens grandtante. Faster Ploug skal for eksempel ha gått og ventet på sin gamlekjæreste, en sjøkaptein som reiste fra henne for lenge siden og som lovet å komme tilbake, ikke ulikt Elida Wangel i Fruen fra havet. Disse to planla å lage et "sjømannshjem" sammen, som også Snekker Engstrand i Gengangere planlegger.

Faster Ploug i dramatikk

Faster Ploug har blitt portrettert i teaterstykket Rotte på loftet av Joakim Fink Graasvold. Dette handler om et møte mellom 12 år gamle Henrik Ibsen og Faster Ploug på MørkeloftetVenstøp. Stykket hadde premiere i mai 2005, og her ble faster Ploug spilt av Cecilie Graasvold.

I fjernsynsserien En udødelig mann ble faster Ploug spilt av Wenche Foss.

Kilder

Litteratur

  • Jørgen Haave (2011): “Faster Ploug”: The Rat Wife, or Merely an Old Aunt?, Ibsen Studies, 11:2, 176-191