Kullgruvedrift

I dagens verden inntar Kullgruvedrift en sentral plass i samfunnet, enten det er på et personlig, politisk, sosialt eller kulturelt nivå. Dens betydning ligger i dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, så vel som dens rolle i historien og menneskelig utvikling. Over tid har Kullgruvedrift vært gjenstand for debatt, studier og refleksjon, skapt motstridende meninger og lidenskapelige diskusjoner. Fra dens innvirkning på økonomien til dens rolle i individuell identitet, har Kullgruvedrift vist seg å være et tema av universell interesse som inviterer oss til å reflektere over hvem vi er og hvor vi er på vei. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Kullgruvedrift, analysere dens betydning og dens innvirkning på verden i dag.

Kulldagbrudd i Wyoming i USA.

Kullgruvedrift er utvinning eller fjerning av kull fra jorden ved gruvedrift. Når kull brukes til drivstoff ved elektrisitetsproduksjon, kalles det steaming eller termisk kull. Kull som brukes til å fremstille koks for stålproduksjon kalles coking eller metallurgisk kull.

Historikk

Den eldste dypgruven som har vært i kontinuerlig drift i Storbritannia, og antagelig i verden, er Tower Colliery i nordlige del av South Wales Valleys i South Wales coalfield. Dette kullbruddet ble startet i 1805 og ved slutten av 1900-tallet ble det kjøpt av gruvearbeiderne for å unngå stengning. Tower Colliery ble endelig stengt den 25. januar 2008.

Første kullgruvedrift i USA begynte i 1748 i Midlothian, nær Richmond i Virginia.

Fra 1880-tallet ble maskiner anvendt til å skjære ut kullet (før det ble kull driftet for hand med hakke og spade.)

Fra 1912 var dagbrudd en driftsmetode med dampdrevne bulldosere.

Referanser