Kunqu

Denne artikkelen tar for seg temaet Kunqu fra en omfattende og detaljert tilnærming, med sikte på å gi en fullstendig og oppdatert visjon av dette emnet av interesse. Langs disse linjene vil ulike aspekter knyttet til Kunqu bli utforsket, fra dets opprinnelse og historie til dets innvirkning på dagens samfunn. Relevante data, nyere studier og dybdeanalyser vil bli presentert som lar leseren forstå viktigheten og relevansen av Kunqu i dag. Likeledes vil det bli tilbudt refleksjoner og perspektiver for å berike forståelsen av dette temaet og fremme en berikende debatt.

Fra en oppførelse i Beijing av kunqustykket Peonpaviljongen
Kunqu-skuespillerinne

Kunqu (kinesisk: 昆曲, pinyin: Kūnqǔ; Wade-Giles: K'un-ch'ü, «Kun-melodier») er den eldste fortsatt spilte operaformen i Kina. Den har en historie som går tilbake til 1400-tallet til regionen Wu, og sies å ha sine røtter i byen Kunshan, mellom Suzhou og Shanghai. Lenger tilbake i historien er den inspirert av sangdramaformen Nanxi.

Fra 1500-tallet og inn på 1700-tallet var kunqu helt dominerende innen den kinesiske operaverden. Den ses på som forløper til en rekke modernere operaformer, som for eksempel Pekingopera.

Kunqu tapte raskt sin popularitet mot slutten av Qing-dynastiet, og rundt 1930 var den så godt som forsvunnet. I de følgende år ble den imidlertid gjenopplivet av enkelte intellektuelle og pekingoperautøvere. Den fremføres fortsatt (2011) en rekke steder i Kina.

I dag (2009) fremføres kunqu profesjonelt i syv byer i Fastlands-Kina: Beijing, Shanghai, Suzhou, Nanjing, Chenzhou, Yongjia/Wenzhou og Hangzhou, og dessuten i Taipei. Ikkeprofesjonelle operaselskaper som praktiserer kunqu finnes en rekke øvrige steder.

Kunqu ble i 2001 utsett av UNESCO som Kinas første immaterielle verdensarv, da den ble skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Eksterne lenker