I den moderne verden har La, la, la fått stor interesse og relevans på ulike samfunnsområder. Med utviklingen av teknologi og globalisering har La, la, la blitt et konstant samtaleemne, alt fra kulturelle og kunstneriske til vitenskapelige og politiske aspekter. Påvirkningen fra La, la, la har spredt seg over hele verden, og har skapt debatter og motstridende meninger i opinionen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger rundt La, la, la, for bedre å forstå dens innvirkning på hverdagen vår og i fremtiden.
«La, la, la» | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
singel med Massiel | ||||||
B-side | «Pensamientos, sentimiéntos» | |||||
Format | 7″ vinyl | |||||
Utgitt | 1968 | |||||
Innspilt | 1968 | |||||
Sjanger | pop | |||||
Språk | Spansk, katalansk | |||||
Plateselskap | Novola | |||||
Komponist(er) | Ramón Arcusa, Manuel de la Calva | |||||
Låtskriver(e) | Manuel de la Calva Ramón Arcusa | |||||
Plassering(er) | ||||||
Nummer 5 på VG-lista Vinner av Eurovision Song Contest 1968 | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Eurovision Song Contest- kronologi | ||||||
|
«La, la, la» er en spansk sang som vant Eurovision Song Contest 1968 for Spania. Sangen ble fremført av sangeren Massiel, mens Ramón Arcusa og Manuel de la Calva – kjent som sangduoen Dúo Dínamico – hadde skrevet tekst og melodi. Egentlig skulle artisten Juan Manuel Serrat synge «La, la, la», men han ble erstattet med Massiel kort tid før den internasjonale finalen. Årsaken var at Serrat krevde å få synge sangen på katalansk, noe Franco-regjeringen nektet å godta. Sangen vant Eurovision Song Contest med knapp margin, bare ett poeng foran Storbritannias Cliff Richard med «Congratulations». I sangen synges ordet la hele 138 ganger.
Massiels støttevokalister, som bar korte teal-fargede kjoler, var María Jesús Aguirre, María Dolores Arenal og Mercedes Valimaña Macaria.
«La, la, la» slo favoritten, Storbritannias bidrag «Congratulations», med ett poeng. Siden 1968 har sangen av enkelte kritikere blitt kalt for «Eurovision Song Contest på sitt verste».
I 2008 hevdet en spansk dokumentarfilm at general Franco hadde rigget avstemningen i Eurovision Song Contest. Dokumentaren hevdet at det spanske regimet hadde kjøpt stemmene til flere av dommerne ute i Europa. På denne tiden hadde hvert land en nasjonal jury med ti medlemmer, som hver ga ett poeng til sin favorittsang. En seier skulle bedre det internasjonale omdømmet til Spania.
Massiel ble rasende over påstandene og sa at hun vant fordi hun hadde en bedre sang. Hun mente også at påstandene var drevet frem av den tøffe konkurransen mellom spanske tv-kanaler, og at dokumentaren var laget for å trekke seere. José María Íñigo, mannen som først kom med påstandene i dokumentaren, trakk senere sine uttalelser. I stedet sa han: «Om det hadde vært en slik manipulering, hadde det nok skjedd med en annen artist, tettere knyttet til regimet.»
Tekstmessig er sangen positiv. Massiel synger om de tingene sangens jeg-person er takknemlig for, slik som å ha blitt gitt liv og for å spasere gjennom verden. I teksten gjentas ordet la intet mindre enn 138 ganger – mer enn noen annen Eurovision Song Contest-vinner.
Den ble senere fremført i coverversjon av den italienske sangeren Mina i Radiotelevisione Italianas varietéserie Canzonissima i 1968 samt av Carola Häggkvist.
Bandet Saint Etienne spilte inn en annen coverversjon, som var med på albumet A Song for Eurotrash (1998) med en engelsk tekst som skilte seg fra originalen. Denne teksten refererer til mannen hun dater, og ikke de tingene hun er takknemlig for.
Den mestselgende innspillingen av sangen var en coverversjon, fremført på spansk, av den portugisiske fadostjernen Amália Rodrigues.
Juan Manuel Serrat var den artisten som opprinnelig var valgt ut til å fremføre «La, la, la». Han krevde å få synge den på katalansk, noe Franco-regjeringen ikke ville tillate. Han ble derfor erstattet av Massiel like før finalen.
Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «La, la, la».
Med Massiel:
Liste (1968) | Høyeste plassering |
Antall uker |
Debutdato |
---|---|---|---|
Belgia, Vallonia (Ultratop) | 15 | 8 | 11. mai 1968 |
Nederland (Veronica Top 40) | 15 | 6 | 27. april 1968 |
Nederland (Single Top 20) | 18 | 1 | 11. mai 1968 |
Norge (VG-lista) | 5 | 4 | Uke 18, 1968 |
Spania (SER) | 1 | 15 | 24. april 1968 |
Storbritannia (UK Singles Chart) | 35 | 4 | 30. april 1968 |
Sveits (Schweizer Hitparade) | 8 | 6 | 30. april 1968 |
Vest-Tyskland (Offizielle Deutsche Charts) | 12 | 5 | 15. mai 1968 |
Østerrike (Ö3 Austria Top 40) | 8 | 8 | 15. mai 1968 |
Utmerkelser og prestasjoner | ||
---|---|---|
Forgjenger : «Puppet on a String» med Sandie Shaw
|
Vinner av Eurovision Song Contest 1968 |
Etterfølger : «Vivo cantando» med Salomé «Boom Bang-a-Bang» med Lulu «De troubadour» med Lenny Kuhr «Un jour, un enfant» med Frida Boccara |
Forgjenger: «Hablemos del amor» med Raphael |
Spanias bidrag i Eurovision Song Contest (1968)
|
Etterfølger: «Vivo cantando» med Salomé |