Landkreis
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Landkreis, som har fått stor aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike sider av samfunnet. Siden fremveksten har Landkreis skapt debatter, kontroverser og vært gjenstand for studier og forskning på ulike områder. Over tid har Landkreis utviklet seg og tilpasset seg miljøets behov, og blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Slik sett er det relevant å utforske de mange fasettene og perspektivene som Landkreis tilbyr, så vel som dens implikasjoner på et sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk nivå.
|
|
.svg)
En Kreis (i Nordrhein-Westfalen og Schleswig-Holstein) eller Landkreis (i alle andre forbundsland) er etter tysk kommunalrett en sammenslutning av kommuner (Gemeinde) og samtidig et offentlig foretak som forvalter et område (Gebietskörperschaft). Landkretsen forvalter sitt område i henhold til prinsippet om kommunalt sjølstyre. Sammenlikna med norsk forvaltning svarer Landkreis best til betegnelsen fylke eller fylkeskommune.
Alle kretser og landkretser i Tyskland er delt i et antall kretstilhørige kommuner (kreisangehörige Gemeinden). Tallet på kommuner i en krets varierer fra 6 til 235. Byer med mer enn 100 000 innbyggere (i enkelte forbundsland også mindre byer) er i de fleste forbundsland kretsfrie (Kreisfreie Städte), dvs. at de ikke hører inn under noen krets, men i stedet ivaretar fylkesfunksjonene på bynivå omtrent slik Oslo gjør i Norge. Det er 107 slike kretsfrie byer i Tyskland.
Hvilke offentlige oppgaver kretsene har, kan variere. Boligbygging, veger (Kreisstraßen), helsevesen, katastrofeberedskap, mattilsyn, avfallshandtering, kollektivtransport og sosialhjelp er oppgaver som til vanlig ligger til kretsen. I tillegg til å yte tjenester på vegne av kommunene fungerer kretsen også som statens forlenga arm i distriktene og fører tilsyn med kommunene. Enkelte kretser er fullkommunalisert, dvs. at det statlige overoppsynet er overdratt kretsen. Kretsen finansierer sin virksomhet ved å kreve en avgift (Kreisumlage) av kommunene.
Administrasjon og politisk ledelse av kretsen er lagt til en Kreisstadt. Her har den politisk valgte Kreistag sitt sete, valgt for fem år (i Bayern seks). Dette ledes av en landrat.
Betegnelsen Kreis går tilbake til det tsjekkiske ordet kraj («land»). Tidlig på 1800-tallet forsøkte den prøyssiske statsmannen Freiherr vom Stein å innføre en form for lokalt styre også i landdistriktene. Først mot slutten av århundret ble forslaget realisert, og de første kretsordningene innført i de prøyssiske provinsene Westfalen (1886) og Rheinprovinz (1887).
Alle Tysklands 295 landkretser er tilsluttet forbundet Deutscher Landkreistag.
