I dagens verden har Lappobevegelsen blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og samfunnslag. Enten vi snakker om Lappobevegelsen som en fremtredende skikkelse i historien, et kontroversielt tema i samfunnet eller en betydningsfull dato for menneskeheten, er dens betydning ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og relevansen av Lappobevegelsen ytterligere, og analysere implikasjonene i ulike aspekter av hverdagen. Fra sin innflytelse på populærkulturen til sin rolle i politikk og økonomi, har Lappobevegelsen stått frem som et tema for stor debatt og refleksjon. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå betydningen av Lappobevegelsen i dagens verden og hvordan det har formet måten vi tenker og handler på.
Lappobevegelsen | |||
---|---|---|---|
Land | Finland | ||
Leder(e) | Vihtori Kosola | ||
Ideologi | nasjonalisme, antikommunisme | ||
Grunnlagt | 1929 | ||
Nedlagt | 1932 | ||
Opphørt | 1932 | ||
Lappobevegelsen (på finsk Lapuan liike, på svensk Lapporörelsen) var en finsk antikommunistisk og fascistisk bevegelse som ble opprettet i 1929 i Lappo i Österbotten. Den fikk støtte fra bønder som hadde kjempet for de hvite under den finske borgerkrigen i 1918, men også fra deler av hæren, kirken og industrien. Disse gruppene var misfornøyd med regjeringens forsoningspolitikk etter borgerkrigen som i stor grad gav amnesti til de røde. Førere for bevegelsen var storbonden Vihtori Kosola (1884–1936) og general Kurt Wallenius (1893–1984). I Mäntsälä-opprøret (finsk Mäntsälän kapina) i 1932 forsøkte bevegelsen å begå statskupp, men dette ble forhindret og bevegelsen oppløst etter etter en rettssak samme høst. Den politiske kampen fortsatte i Fosterländska folkrörelsen (finsk Isänmaallinen kansanliike, IKL), et parti som hadde et reaksjonært og nazistisk program, særlig i krigsåra mot Sovjetunionen under vinterkrigen 1939–1940 og fortsettelseskrigen 1941-44.