I disse moderne tider har Liste over land etter BNP per innbygger blitt et tema for interesse og kontrovers rundt om i verden. Siden den dukket opp har Liste over land etter BNP per innbygger utløst debatter og motstridende meninger blant eksperter og samfunnet generelt. Dens implikasjoner og ettervirkninger har ført til omfattende analyser og refleksjon over dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Liste over land etter BNP per innbygger, analysere dets opprinnelse, evolusjon og fremheve dets relevans i dag. Gjennom en kritisk og streng tilnærming tar vi sikte på å gi leseren en fullstendig og objektiv visjon av Liste over land etter BNP per innbygger, og tilbyr en detaljert og berikende oversikt over dette viktige emnet.
Bruttonasjonalprodukt per innbygger kan anses som et produksjons- og velstandsnivå for en stat eller et område, målt som total verdiskaping i løpet av et år, delt på antall hjemhørende innbyggere i landet. Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i løpet av et år, også kalt verdiskaping. Nasjonalregnskap ble utviklet i Europa i årene før og etter andre verdenskrig, og Verdensbanken data for 1960 gjengir tall fra nasjonale kilder. Det første forsøket på å beregne alle lands BNP per innbygger gjorde Verdensbanken i 1966, for året 1964 For de minst utviklede landene som ikke satte opp egne nasjonalregnskap, måtte Verdensbanken anslå verdiskapingen.
Bruttonasjonalprodukt per innbygger gir en indikasjon av produktiviteten (produksjon per sysselsatt) og inntektsnivået (inntekt per innbygger) i et land, men det er viktig å være klar over at et slikt tall kan skjule både ulikheter i arbeidsdeltakelse og ulikheter i økonomisk fordeling. Når man legger til inntektene et land henter fra utlandet (i form av overføringer, renteinntekter, aksjeutbytte, konsernbidrag, osv), får man det mer komplette begrepet bruttonasjonalinntekt per innbygger, mens begrepet inntekt per innbygger bare innbefatter den delen av verdiskapingen som går til å avlønne folk gjennom lønns- eller kapitalinntekt, delt på antall innbyggere. BNP per innbygger innbefatter også investeringer og nettoeksport som ikke nødvendigvis kommer folk til gode i form av personlig inntekt.
Veksttakten av størrelsen Bruttonasjonalprodukt per innbygger justert for prisstigning, er ensbetydende med begrepet økonomisk vekst, som måles i prosent eller som indeksverdi (100+x). Økonomisk vekst er altså det samme som økt BNP per innbygger målt i faste priser.
Det er bare den bosatte, registrerte befolkningen som regnes som «innbygger» under begrepet - utenlandske midlertidig bosatte, asylsøkere, og flyktninger som ikke har fått opphold, regnes ikke med i grunnlaget for BNP per innbygger.
Bruttonasjonalprodukt kan måles på tre hovedmåter: i løpende priser, i faste priser, eller etter kjøpekraftpariteter. Løpende priser er målet for BNP i faktiske priser, såkalt monetær verdi. BNP i faste priser er fratrukket den del av økningen som skyldes inflasjon, etter såkalt reell verdi. BNP etter kjøpekraftparitet (Purchasing Power Parity) er målet for hvor stor kjøpekraft den aktuelle verdiskapingen gir lokalt, altså justert for lokalt prisnivå og valuta-kurs. Den sistnevnte metoden vil gi høyere tall for fattigere land med lave prisnivåer. BNP etter kjøpekraftpariteter, ofte forkortet BNP (kkp) (engelsk: GDP (ppp)), gir et bedre bilde av levestandarden fordi målet avspeiler forskjeller i kostnadsnivå for livsopphold. På den annen side er målet også villedende fordi inntekten må brukes til å kjøpe en mengde varer som ikke har forskjellig pris, men som kjøpes til verdensmarkedspris (olje, metaller, biler, elektronikk, osv).
Det er også en utfordring å sammenlikne BNP per innbygger mellom land, fordi man må omregne verdiskapningen fra lokal valuta til en felles valuta - som regel amerikanske dollar. Dermed oppstår det måleutfordringer over tid dersom valutakursene svinger sterkt. Eksempelvis har det norske nasjonalproduktet svingt en del i årene 2010-2016 grunnet svingninger i oljeprisene, men endringene i BNP for Norges del har vært sterkere målt i dollar enn målt i norske kroner, fordi dollarkursen har svingt ekstra mye. Det som tilsynelatende ser ut som store svingninger mål i dollar, kan gi et misvisende bilde hvor det kanskje ikke var svingninger i verdiskapingen i det hele tatt, bare i dollarkursen. I andre tilfeller har BNP vært feilrapportert og har blitt justert ned etter korreksjon av målemetodene, som i tilfellet Hellas.
Flere økonomier, som ikke blir sett på som selvstendige staters (Verden, EU, og enkelte avhengige områder), er inkludert i listen fordi de figurerer i kildene. Disse økonomiene er ikke rangert i de følgende tabeller, men blir oppført i rekkefølge for sammenligning. Ikke-suverene områder, tidligere land, og andre spesielle inndelinger blir markert i kursiv.
Tabellene nedenfor gjengir data fra Verdensbanken, med unntak av enkelte land hvor kilden er Det internasjonale pengefondet (IMF). Alle tall er i løpende US dollar (US$). Når verdiskaping sammenliknes mellom land med justering for kjøpekraft (PPP) som i høyre tabell, anvendes "internasjonale dollar" som felles verdimål (Int$).
Verdensbanken - nominelt BNP per innbygger, US$ |
Verdensbanken - kjøpekraftjustert BNP per innbygger, US$ | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|