I dagens verden er Liturgi en problemstilling som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra den politiske til den vitenskapelige sfæren har Liturgi blitt et punkt for konstant interesse og debatt. Med stor innflytelse på hvordan mennesker samhandler og utfører hverdagen sin, er det avgjørende å forstå og analysere implikasjonene av Liturgi i hverdagen vår. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike perspektivene og dimensjonene til Liturgi, samt dens innvirkning på dagens samfunn.
Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ordet er en kombinasjon av leitos (offentlig) og ergo (å gjøre). Den tidligste bruken av ordet var i forbindelse med en særskatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og som måtte finansiere et prosjekt til beste for hele byen.
I Septuaginta har ordet fått dagens betydning, rituelle religiøse handlinger, både i jødisk og kristen kontekst. Den eldre betydningen falt bort i senantikken eller tidlig middelalder.
Liturgi brukes også for å betegne spesielle former for religiøse handlinger, for eksempel «ortodoks liturgi» som betegnelse på ritualene i Den ortodokse kirke.
Forskrifter for liturgien i Den norske kirke finnes i Gudstjenestebok for Den norske kirke.