Lundariket
I dagens verden har Lundariket blitt et tilbakevendende og svært viktig tema i samfunnet. Fra sin opprinnelse til i dag har Lundariket påvirket menneskers liv betydelig, skapt debatter, utfordringer og muligheter. Opp gjennom historien har Lundariket vært gjenstand for studier, refleksjon og analyse av eksperter på ulike felt, som har bidratt med sin visjon og kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Lundariket, fra dens innvirkning på kultur til dens innflytelse på den globale økonomien, med sikte på å forstå dens relevans i dag og dens projeksjon inn i fremtiden.
Lundariket eller kongedømmet Lunda var en stat det som nå er Kongo-Kinshasa, Angola og Zambia i Afrika mellom omkring 1665 og 1887. Rikets kjerneområde var Katanga i nåværende sørlige Kongo-Kinshasa, og den herskende klassen var etniske lunda.
I sin storhetstid på 1800-tallet dekket riket et område på cirka 300 000 km². Da riket ekspanderte antok det formen av en konføderasjon, der erobrede riker fikk beholde et visst selvstyre, men måtte betale skatt til sentralmakten. Lundahoffet hadde nære kontakter med kongedømmet Luba, og de båndene ble styrket ved ekteskap mellom herskerfamiliene.
Riket falt sammen under tsjokvenes invasjonskrig på 1800-tallet. Tsjokvene hadde håndildvåpen og var militært sterkere enn lundastyrkene. Sentralstyret brøt sammen og lokale lundaledere fikk sin makt innskrenket. På slutten av 1800-tallet ble det tidligere Lundariket delt mellom den portugisiske kolonien Angola, kong Leopold IIs personlige koloni Fristaten Kongo (nåværende Kongo-Kinshasa) og britiske Nordvest-Rhodesia (senere Nord-Rhodesia, nåværende Zambia).
Regentliste
Fra og med Mbala I Yaav har lundaherskerne tittelen Mwaant Yaav.
Kongedømmet Lunda:
- Nkonda Matit (sent 1500-tall)
- Cibind Yirung (ca 1600–ca 1630)
- Yaav I a Yirung (ca 1630–ca 1660)
- Yaav II a Nawej (ca 1660–ca 1690)
Lundariket:
- Mbala I Yaav (hersket ca 1690-ca 1720)
- Mukaz Munying Kabalond (ca 1720)
- Muteba I Kat Kateng (ca 1720–ca 1750)
- Mukaz Waranankong (ca 1750–ca 1767)
- Nawej Mufa Muchimbunj (ca 1767–ca 1775)
- Cikombe Yaava (ca 1775–ca 1800)
- Nawej II Ditend (ca 1800–1852)
- Mulaj a Namwan (1852–1857)
- Cakasekene Naweej (1857)
- Muteba II a Cikombe (1857–1873)
- Mbala II a Kamong Isot (1873–1874)
- Mbumb I Muteba Kat (1874–1883)
- Cimbindu a Kasang (1883–1884)
- Kangapu Nawej (1884–1885)
- Mudib (1885–1886)
- Mutand Mukaz (1886–1887)
- Mbala III a Kalong (1887)
Litteratur
- Pogge: Im Reich des Muata Jamwo, Berlin 1880
- Buchner, Max: Das Reich des Muata Jamwo. In: "Deutsche Geographische Blätter", Bremen 1883