Lungefisker
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Lungefisker. Enten du er en ekspert på emnet eller bare ønsker å lære mer om det, her finner du verdifull informasjon som vil hjelpe deg å forstå dette emnet bedre. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, inkludert dens hovedegenskaper og applikasjoner, vil vi tilby deg en fullstendig oversikt over Lungefisker. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og kunnskap som helt sikkert vil gi deg et fornyet perspektiv på dette emnet. Fortsett å lese og fordyp deg i det spennende universet til Lungefisker!
| Lungefisker | |||
|---|---|---|---|
 Den australske lungefisken (Neoceratodus forsteri)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dipnoi, Dipneusti | |||
| Populærnavn | |||
| lungefisker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Underklasse | Kjøttfinnefisker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 6 | ||
| Habitat: | elver og sumper i subtropene | ||
| Utbredelse: | Afrika, Australia og Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Lungefiskene er en alderdommelig orden med fisk som oppstod i tidlig devon, hvorav det eldste kjente fossilet, den marine lungefisken Uranolophus, er hele 410 millioner år gammel. Fra karbon for ca. 350 millioner år siden og frem til våre dager, har lungefiskene kun levd i ferskvann. Dagens arter forekommer i elver og sumper i tørre strøk i Afrika (Protopterus-artene), Australia (Neoceratodus) og Sør-Amerika (Lepidosiren). Lungefiskene har, som navnet antyder, lunger, og kan puste luft i tillegg til å bruke gjeller som andre fisk.
Bygning og levevis
Hodet er omsluttet av en serie med beinplater som danner et slags skalletak, uten at det har vært mulig å påvise noen homologi med knoklene i skattetaket hos tetrapoder. Alle nålevende arter skifter diett gjennom livet, fra å spise mark og andre bunndyr som unge til å være durofager som voksne, med et tannsettet som er redusert til enkle plater i ganen som er egnet til å knuse små muslinger. Bortsett fra den australske arten tåler lungefiskene at elvene eller sumpene tørker ut fullstendig ved å grave seg ned i mudderet. De afrikanske artene omgir seg også med en kokong som skilles ut av huden. En tilsvarende kokong er enda ikke påvist hos den søramerikanske lungefisken.
De kan overleve dette i flere måneder ved å puste med lungene, og ofte er gjellene hos voksne individer så tilbakedannet at de er helt avhengige av lungene også i oksygenrikt vann. I likhet med blåfisken er de utstyrt med elektroreseptorer. Skjelettet er redusert og består for det meste av brusk. En rekke særtrekk ved dyrene tyder på at de nåværende formene er preget av pedomorfose.
Unike fellestrekk for lungefiskene er bl.a. de karakteristiske tannplatene og en sammenhengende finnesøm som dannes av ryggfinnene, hale- og gattfinnen. De har også det største genomet som så langt er påvist hos noe virveldyr.
Reproduksjon
Hunnen hos afrikansk og søramerikansk lungefisk gyter eggene i et reir som hannen siden beskytter frem til klekkingen. Autralsk lungefisk gyter eggene direkte på bunnen og overlater deretter eggene til seg selv. Yngelen, igjen med unntak av den australske arten, har som bikirer og de fleste amfibier ytre fjærformete gjeller, som i noen tilfeller også delvis beholdes hos voksne individer.
Slektskap med de landlevende virveldyrene
Lungefisker er søstergruppen til de landlevende virveldyrene (dvs. de nærmeste nålevende slektninger). Derfor har de også flere egenskaper som de kun deler med dem. Blant disse er hjertets anatomi med inndeling i flere kamre, lymfesystemet og «det lille kretsløpet» med lungevener.
Lungene selv hører imidlertid ikke til disse egenskapene, selv om gruppen er oppkalt etter dem. Også andre alderdommelige fiskegrupper (f.eks. bikirer og dynnfisken) er utstyrt med lunger i stedet for en svømmeblære, noe som regnes som et opprinnelig trekk for beinfiskene. Den søramerikanske og de afrikanske artene har i likhet med bikirene og de landlevende virveldyrene to lunger som befinner seg ventralt for tarmen, mens den australske lungefisk, samt alle andre fisk der lunge/svømmeblære forekommer, kun er utstyrt med en enkelt dorsalt i bukhulen.
Galleri
-
Søramerikansk lungefisk, Lepidosiren paradoxa -
Afrikansk lungefisk, Protopterus -
Tegning av australsk lungefisk fra 1800-tallet -
Referanser
- ^ a b McGrouther, M. (3. mars 2015). «Australian Lungfish, Neoceratodus forsteri (Krefft, 1870)». Australian Museum. Besøkt 5. desember 2015.
- ^ Klack, J. (2011). «The Fossil Record of Lungfish». I Mørup, J.M. & Joss, J. The biology of lungfishes. Enfield, N.H.: Science Publishers. s. 3. ISBN 1578084318.
- ^ Bemis, W.E. & G.V. Lauder (1986). «Morphology and function of the feeding apparatus of the Lungfish, Lepidosiren paradoxa (Dipnoi)». Journal of Morphology. 187 (1): 81–108. PMID 3950967. doi:10.1002/jmor.1051870108.
- ^ Chew, S.F.; Chan, N.K.; Loong, A.M.; Hiong, K.C.; Tam, W.L.; Ip, Y.K. (februar 2004). «Nitrogen metabolism in the African lungfish (Protopterus dolloi) aestivating in a mucus cocoon on land.». The Journal of experimental biology. 207 (Pt 5): 777-786777-86. PMID 14747410. Besøkt 5. desember 2015.
Eksterne lenker
- (en) Lungefisker i Encyclopedia of Life
- (en) Lungefisker hos Fossilworks
- (en) Lungefisker hos ITIS
- (en) Kategori:Dipnoi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dipnoi – detaljert informasjon på Wikispecies
