I dagens verden har _Majorstuen__ blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten _Majorstuen__ er en ikonisk figur, et grunnleggende konsept eller en betydelig dato, overskrider dens betydning grenser og kulturer. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til _Majorstuen__, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på historien. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å forstå hvordan _Majorstuen__ har formet vår verden og fortsatt er relevant i dag. Denne artikkelen har som mål å gi en omfattende og berikende visjon av _Majorstuen__, og invitere leseren til å reflektere og fordype seg i betydningen og relevansen i hverdagen.
Majorstuen/Majorstua | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Bydel | Bydel Frogner | ||
Kommune | Oslo | ||
Grenser til | Volvat, Frognerparken, Frogner, Briskeby, Hegdehaugen, Fagerborg, Marienlyst, Homansbyen, Pilestredet | ||
Beliggenhet | |||
Majorstuen 59°55′45″N 10°42′59″Ø | |||
Majorstuen, eller Majorstua, er et strøk i bydel Frogner i Oslo indre by. Etter bydelsreformen 1. januar 2004 ble den administrative enheten Majorstuen Uranienborg slått sammen med bydel Frogner. Bydelen er oppkalt etter et hus med et kjent bevertningssted som lå på østsiden av Sørkedalsveien ved det som i dag er T-banestasjonen Majorstuen. Det lå på en løkke under gården Blindern, som før 1759 må ha blitt forpaktet av ingeniørkaptein Michael Wilhelm Sundt (1729–1759) og etter ham av hans enke Anna Catharina født Petersen, som døde i 1812. På deres tid inneholdt huset bare stue, kjøkken og kammers. Neste forpakter, garver Jess Borgen, må ha fornyet huset eller bygget på 2. etasje mellom 1812 og 1818. Stuen ble flyttet i 1913 for å gi plass til Smestadbanens stasjonsbygning og står fortsatt på Husebyveien 12.
Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i tidligere Aker herred som gav huset dette kallenavnet. De snakket lokal dialekt og kalte huset «Majorstua» (uttalt med trykk på første stavelse og enstavelsestone).[omstridt ][trenger bedre kilde] I datidens danske skriftspråk ble navnet skrevet «Majorstuen», og det ble også navnet på bevertningsstedet som eksisterte til huset ble revet. Navnet «Majorstuen» kjennes første gang skriftlig på et kart fra 1797, og i pantebøkene fra 1818. Dette ble etter hvert tatt i bruk som strøksbetegnelse, uttalt på den måten som språkpolitisk standpunkt dikterte. Da den første elektriske sporveislinjen ble åpnet i 1894, ble endestasjonens navn skrevet «Majorstuen». Samme navn fikk også stasjonen for Holmenkollbanen da den ble åpnet i 1898. Oslo kommune har godkjent begge formene for både byområdet («Majorstuen» i 1960 og «Majorstua» i 1965) og stasjonen («Majorstua» i 1960 og «Majorstuen» i 1965). Lokalskolens offisielle navn er «Majorstua skole», men skolen selv benytter skrivemåten «Majorstuen skole» på sine nettsider. Dagens lokale uttale av navnet er omstridt. Norsk stadnamnleksikon opplyser at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone). Jan Sigurd Østberg, tidligere leder i Selskabet for Oslo Byes Vel, mener at den lokale dialekten er «Majorstuen». Frogner bydelsutvalg forsøkte i 2010 å vedta «Majorstuen» og endelsen «-gaten» som offisielle skrivemåter i bydelen. Vedtaket om å skifte ut -a med -en viste seg å være ugyldig, og gateskilt med -a har blitt beholdt.
Området er i dag kjent for sitt pulserende sentrumsliv, spesielt i handlegaten Bogstadveien. Strøket er dominert av leiegårder og forretningsgårder i mur (murbyen) fra 1880- og 1890-årene.
Majorstuen er også et viktig kollektivknutepunkt i Oslo, da alle t-banelinjene, tre sporvognslinjer og fem busslinjer trafikkerer stedet.
Majorstuen er også navnet på et norsk folkemusikkband, som i 2003 fikk Spellemannprisen for sitt debutalbum med samme navn.
Foreningen Oslo Science City har foreslått å omdøpe Majorstuen og Majorstuen stasjon til «Gateway Oslo Science City» i forbindelse med foreningens visjoner om utviklingen av Forskningsbyen, som foreningen omtaler som «Oslo Science City» også på norsk. Språkrådet har protestert mot forslaget om engelske stasjonsnavn og mot å erstatte de etablerte navnene i Majorstuen–Blindern–Gaustad–Ullevål-området med nykonstruerte navn. I desember 2021 uttalte direktør Åse Wetås i Språkrådet at navneforslaget «Oslo Science City» er «eit uttrykk for kunnskapsløyse og mangel på respekt for lovverket på språkfeltet».