Makk
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Makk og dens implikasjoner på det moderne samfunnet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Makk vært gjenstand for debatt, diskusjon og konstant interesse. Gjennom årene har Makk bevist sin relevans på ulike felt, fra politikk til vitenskap til populærkultur. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å bedre forstå viktigheten av Makk i dagens verden og hvordan det har formet måten vi tenker, handler og forholder oss til miljøet rundt oss. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Makk.
Makk eller mark betegner avlange, krypende virvelløse dyr. Typiske makk er leddormer, flatormer eller rundormer. Systematisk sett er begrepet av liten verdi og brukes ikke lenger i den biologiske nomenklaturen. Grunnen til dette er at mange makkgrupper ikke er nær beslektet med hverandre. En avlang (ormelignende) kroppsform har oppstått mange ganger uavhengig i dyrenes evolusjon, ofte som tilpasning til et krypende eller borende liv i myke sedimenter. Videre har denne kroppsformen også gått tapt mange ganger uavhengig, ved at for eksempel lemmer ble utviklet. Stamarten til samtlige av de tosidig symmetriske dyrene var for eksempel høyst sannsynlig ormeformet. Ut ifra denne stamformen har både bløtdyr, leddyr, pigghuder, ryggstrengdyr og andre grupper utviklet andre kroppsformer.
I eldre systematikk (for eksempel hos Linné) finner man derimot ofte makk (latin «Vermes») som en systematisk gruppe. Men en slik gruppe er altså et svært kunstig samlebegrep som ikke sier noe om slektskap.
Makk og mark brukes også om ulike larveformer av dyr som i voksenstadiet ikke omtales som makk, f.eks. flue-, bille- eller sommerfugllarver.