Malaysisk ringgit
I denne artikkelen vil vi analysere virkningen av Malaysisk ringgit på det moderne samfunnet. Malaysisk ringgit er et tema som har fått aktualitet de siste årene, og har skapt debatter og kontroverser på ulike områder. Gjennom historien har Malaysisk ringgit spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle aspekter. I løpet av denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Malaysisk ringgit, og ta for seg dens betydning i den nåværende konteksten og dens potensial til å forme fremtiden. I tillegg vil vi undersøke de etiske og moralske implikasjonene som Malaysisk ringgit presenterer, så vel som dens mulige langsiktige konsekvenser.
| Ringgit | |||
|---|---|---|---|
 10-senmynt | |||
| Land |  Malaysia | ||
| Delt i | 100 sen | ||
| Valutakode | MYR | ||
| Innført | 1967, da som malaysisk dollar (M$) | ||
| Kurs | 1.849 NOK = 1 MYR (Feb-14) | ||
Malaysisk ringgit, også kalt RM, er valutaen i Malaysia. 1 ringgit deles inn i 100 sen. Valutakoden er MYR.
Den er siden 1997 blitt bundet opp mot den amerikanske dollaren, og blir ofte kalt for malaysisk dollar.
Historie
12. juni 1967 erstattet malaysiske dollar Malaya og Britisk Borneo-dollar. De malaysiske dollarene ble utstedt av den nye sentralbanken, Bank Negara Malaysia.
Frem til 1973 var den malaysiske dollaren like mye verdt som den bruneiske og den singaporske dollaren, og valutaautoritetene i både Brunei og Singapore jobbet for å beholde likheten mellom sine to valutaer.
Bruken av dollartegn «$» (eller M$) ble erstattet av RM (Ringgit Malaysia) på nittitallet, men internasjonalt er det ISO koden MYR som blir mest brukt.
Mynter
Nå er det bare sen som malaysiske mynter pålyder. Da den første serien med ringgitmynter ble laget (da kalt malaysiske dollar), ble det produsert mynter med innskriften $1 (en ringgit). Dette ble ivaretatt i den andre serien også, da i legeringen kobber-sink-tinn, men det ble altså laget to forskjellige typer, og det ble vanskelig å finne en standard. Derfor ble det vedtatt at det skulle bli laget sedler med pålydende verdi 1RM på, og at 1$ og 1RM myntene skulle bli verdiløse.
Første serie
| Første serie | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Verdi | Diameter | Komposisjon | Rand | Fremsiden | Baksiden | Først preget | Først brukt |
| 1 sen | 18 mm | Bronse | Parlamentsbygningen og en trettentagget stjerne med en halvmåne rundt | Landets navn, verdi, år | 1967 | 12. juni 1967 | |
| 1 sen | Kobberkledt stål | 1973 | ? | ||||
| 5 sen | 16 mm | Kobbernikkel | Parlamentsbygningen og en trettentagget stjerne med en halvmåne rundt | Landets navn, verdi, år | 1967 | 12. juni 1967 | |
| 10 sen | 19 mm | ||||||
| 20 sen | 23 mm | ||||||
| 50 sen | 28 mm | ||||||
| 50 sen | Innskrift: | 1971 | ? | ||||
| $1 | 33 mm | Innskrift: «BANK NEGARA MALAYSIA» | Parlamentsbygningen og en fjortentagget stjerne med en halvmåne rundt | 1971 | 1. mai 1971 | ||
Andre serie
| Andre serie | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Verdi | Diameter | Komposisjon | Rand | Preg | Reverse | Først brukt |
| 1 sen | 18 mm | Bronse belagt stål | Rebana ubi (en tradisjonell tromme) | Bank tittel, verdi, år | 1989 | 4. september 1989 |
| 5 sen | 16 mm | Kobbernikkel | Gasing | Bank tittel, verdi, år | 1989 | 4. september 1989 |
| 10 sen | 19 mm | Congkak | ||||
| 20 sen | 23 mm | Sirih og kapur eske | ||||
| 50 sen | 28 mm | Wau | ||||
| $1 | 24 mm | Kobber-sink-tinn | Keris med Sonket i bakgrunnen | Bank tittel, «$1», år | 1989 | 4. september 1989 |
| $1 | Bank tittel, «1 ringgit», år | 1993 | ||||
Referanser
- ^ Vekslingsdata fra Norges bank (Feb-14) Arkivert 23. september 2013 hos Wayback Machine.