I dagens verden er Maryja Kaljesnikava fortsatt et tema med stor interesse og relevans. Enten vi snakker om Maryja Kaljesnikavas innflytelse på samfunnet eller dens innvirkning på den globale økonomien, er det ubestridelig at Maryja Kaljesnikava vekker nysgjerrigheten og oppmerksomheten til et stort antall mennesker. Opp gjennom historien har Maryja Kaljesnikava vært gjenstand for en rekke debatter og studier, som viser dens betydning på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Maryja Kaljesnikava, analysere utviklingen over tid og dens relevans i dag.
Maryja Kaljesnikava | |||
---|---|---|---|
Født | Марыя Аляксандраўна Калеснікава 24. apr. 1982 (41 år) Minsk | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | Belarus’ statlige musikkadademi Staatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst Stuttgart | ||
Parti | Together | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Belarus | ||
Medlem av | Koordineringsrådet for maktoverføringen Second convocation of the Coordination Council | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Sakharovprisen (2020)
Lew-Kopelew-prisen (2021) International Women of Courage Award (2021) Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2021) Karlsprisen (2022) Cena ÚSTR za svobodu, demokracii a lidská práva (2021) Stig Dagermanprisen (2022) | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Blokkfløyte | ||
Innflytelse | Viktar Babaryka | ||
IMDb | IMDb | ||
Andre forhold | |||
Dømt for | Art. 361, Art. 357. Conspiracy to seize power in an unconstitutional manner, Art. 361-1. Сreation and administration of an extremist formation | ||
Maryja Aljaksandrawna Kaljesnikava (belarusisk: Марыя Аляксандраўна Калеснікава, russisk: Мария Александровна Колесникова, Marija Aleksandrovna Kolesnikova) (født 24. april 1982) er en belarusisk musiker, dirigent og politiker.
Kaljesnikava studerte tverrfløyte i Minsk og fortsatte deretter å studere tidligmusikk og samtidsmusikk, blant annet i Stuttgart. Hun har bodd til sammen 12 år i Tyskland, og arbeidet dels der og dels i Belarus.
Forut for presidentvalget i Belarus den 9. august 2020 ble hun Viktar Babarykas valgkampleder og deltok under protestene etter presidentvalget. Sammen med Svjatlana Tsikhanowskaja og Vjeranika Tsapkala, var hun leder for opposisjonen.
Kaljesnikava ble bortført på gaten i Minsk den 7. september 2020 av sikkerhetsstyrker fra Belarus’ KGB, og bragt til grensen mot Ukraina. Der fikk Kaljesnikava beskjed om at hvis hun ikke forlot landet, så ville hun sitte resten av livet i fengsel. Kaljesnikava svarte at hun ikke hadde planer om å forlate landet, tok passet sitt og rev det i små biter. Dermed kunne Ukraina ikke ta imot henne.
Den 6. september 2021 ble Kaljesnikava dømt til 11 års fengsel for ulovlig politisk virksomhet.
Forrige mottaker: Klaus Iohannis |
Mottager av Karlsprisen |
Neste mottaker: |