Max Emil Gustav Rook
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Max Emil Gustav Rook fra ulike perspektiver, med sikte på å gi leseren en omfattende og berikende visjon om dette emnet. Vi vil analysere dens historiske kontekst, dens implikasjoner i dagens samfunn, dens relevans på ulike områder og dens innvirkning på dagliglivet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å tilby et dypt og fullstendig blikk på Max Emil Gustav Rook, for å fremme en bredere og mer solid kunnskap som lar oss forstå dens betydning og dens innflytelse på miljøet vårt.
| Max Emil Gustav Rook | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juni 1888 Steglitz-Zehlendorf | ||
| Død | 4. juni 1946 (57 år) Bergenhus festning Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Murer (1917–1931), efterretningsagent (1940–1945) | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1942–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge (1928–1946) Det tyske keiserrike (1888–1928) | ||
| Medlem av | Sicherheitsdienst | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Max Emil Gustav Rook (født 24. juni 1888 i Berlin-Steglitz, død 4. juni 1946 i Bergen i Norge) var murer av yrke og innvandret til Norge i 1913. Han ble norsk statsborger i 1928. I okkupasjonsårene var han tjenestemann for SIPO og drev tortur av fanger. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet
Rook hadde giftet seg med en norsk kvinne kort tid etter at han innvandret til Norge i 1913 og hadde fire voksne barn (født 1918–1924). Han drev sitt eget firma i Bergen fra 1917 til dette gikk konkurs i 1931.[trenger referanse] Etter den tid hadde han arbeidet som murer i flere firmaer i Bergen og omegn. I 1942 forsøkte han å melde seg inn i NSDAP, men som norsk statsborger ble han avvist. Isteden meldte han seg inn i Nasjonal Samling. I juni 1940 ble han ansatt som tolk av det tyske SIPO i Bergen.
Rook ble raskt beryktet som en av de mest voldelige og brutale forhørerne, og fremsto nærmest som sadistisk. Han ledet avhørene og deltok i omfattende tortur av flere norske arrestanter.
Rook ble domfelt av en enstemmig Gulating lagmannsrett 12. februar 1946 for mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Rook anket til Høyesterett som enstemmig avslo anken. Etter at Rook hadde søkt Kongen i statsråd om benådning, en søknad som ble avslått 31. mai 1946, ble Max Emil Gustav Rook henrettet ved skyting på Sverresborg i Bergen av en politi-eksekusjonspelotong under ledelse av politiinspektør Ingebret Drag 5. juni 1946.
Referanser
- ^ a b «Bergens Arbeiderblad 1946.05.16». Norge;Vestland;;Bergen;. s. 4.
- ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940-1945, s. 868-78 - Kagge Forlag 2014
- ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940-1945, s. 914 - Kagge Forlag 2014