Messe (katolsk)
I dagens artikkel skal vi fordype oss i Messe (katolsk), et tema som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. Med fokus på Messe (katolsk) vil vi utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på dagens samfunn og dets potensiale for fremtiden. Fra dens første opptreden til dens relevans i dag har Messe (katolsk) vært gjenstand for pågående debatt og analyser, og i denne artikkelen vil vi søke å belyse dens mange fasetter. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i dens betydninger, implikasjoner og mulige utfordringer, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om Messe (katolsk). Så hvis du er interessert i å lære mer om dette emnet, bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen.
Messen er Den katolske kirkes viktigste form for gudstjeneste. Den inkluderer i motsetning til andre gudstjenesteformer feiring av nattverden. Det er variasjoner i oppbygning og liturgi mellom de forskjellige særkirker og mellom messer for forskjellige formål.
Den romerske messen
Den romerske messen, også kjent som den latinske messen ettersom den tidligere bare ble feiret på latin, er Den romersk-katolske kirkes grunnleggede form for messe. Den består av to hoveddeler: Ordets liturgi og nattverdens liturgi. Den første delen består av lesninger fra Bibelen, salmer, preken og foreskrevne bønner, mens den andre delen består av nattverdsfeiringen. Under messer ved f.eks. bryllup og begravelser, legges elementene som er spesielle for denne typen feiring inn i den første delen.
Fram til 1969 ble messen feiret på latin, men etter det andre Vatikankonsil ble det åpnet for messer på det lokale språket. Dette har nå blitt den helt dominerende formen, selv om det fortsatt er en del kirker hvor man feirer messe på latin. Det er også mange steder vanlig å framsi eller synge visse elementer, som trosbekjennelsen og Fadervår, på latin mens resten av tekstene er på folkespråket.
Messens faste ledd
Messen har en del faste ledd som alltid skal være med, selv om innholdet i disse varierer med den liturgiske kalender og andre omstendigheter.
Leddene som ikke varierer kalles Ordinarium (blant annet Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus, Fadervår, Agnus Dei, utsendelse), mens tekster som veksler med den liturgiske kalenderen hører til Proprium.
En del elementer er forbeholdt messer på festdager og høytider, inkludert søndager. Det er også enkelte anledninger hvor man har flere elementer, som sekvenser og ekstra lesninger.
- Åpningsbønn
- Korstegn
- Syndsbekjennelse
- Kyrie eleison
- Gloria in excelsis (fest og høytid)
- Kirkebønn
- Første lesning
- Salme
- Annen lesning (fest og høytid)
- Hallelujavers (i fastetiden: Evangelievers)
- Evangelielesning
- Preken
- Credo
- Forbønner
- Offertorium
- Eukaristisk bønn
- Fadervår
- Fredshilsen
- Kommunion
- Avslutningsbønn
- Evt. kunngjøringer
- Velsignelse
- Utsendelse (Ite, missa est)
Brudemesse
Brudemesser er bryllup hvor det feires gudstjeneste med nattverd. Dette er den vanligste formen for vigselsseremoni i Den katolske kirke, men det er også mange som velger en vigsel uten messe. Dette er spesielt vanlig ved blandede ekteskap, der den ene parten ikke kan motta nattverd.
Rekviemmesse
En rekviemmesse er en begravelsesseremoni med nattverdsfeiring. Dette er en meget vanlig form for begravelsesseremoni i katolsk tradisjon, men det er også mulig å gjennomføre begravelser uten nattverd.
Eksterne lenker
- (en) Mass (liturgy) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mass (liturgy) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Messens enkelte deler
