Meteora

I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Meteora og oppdage alle implikasjonene, fordelene og utfordringene som dette emnet gir oss. Meteora er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, skapt en lidenskapelig debatt og vekket økende interesse for studiet og forståelsen. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike perspektivene og dimensjonene som Meteora tilbyr oss, og dermed gi en komplett og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på feltet eller om du akkurat har begynt å utforske det, denne artikkelen vil gi deg verdifull informasjon og nye perspektiver som inviterer deg til å reflektere og gå dypere inn i Meteora.

Se også Meteora (film)
Meteora
   UNESCOs verdensarv   
Meteora og landskapet rundt, 2014
LandHellas’ flagg Hellas
Innskrevet1988
Kriterium I, II, IV, V OG VII
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 445
Meteora ligger i Hellas
Meteora
Meteora (Hellas)

Meteora (gresk: Μετέωρα, «hengende i luften») er et av de største og det aller viktigste kompleksene til de gresk-ortodokse klostre i Hellas, nest etter klosteret på Athos. De seks klostrene lokalisert i nordvestlige enden av sletten i Thessalia i Hellas i nærheten av elven Pineios og fjellet Pindos og den nærmeste byen er Kalambaka. Klostrene er bygget på høye naturlige klipper av sandstein. Jordskjelv har med tiden skapt loddrette sprekker i de opp til 400 meter høye klippene. Klostrene ble en del av UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv i 1988 under kriteriene I, II, IV, V og VII.

Historie

Rousanouklosteret

Theopetra-grottene 5 km sør for Meteora hadde bosetning på 4000-tallet f.Kr. De eldste kjente menneskeskapte strukturer er funnet innenfor en forhistorisk grotte i sentrale Hellas, i henhold til det greske kulturdepartement. Strukturen er en steinmur som blokkerte totredjedeler av ankomsten til Theopetra-grotten ved Kalambaka i nordenden av sletten på Thessalia. Den ble reist for rundt 23 000 år siden, antagelig som beskyttelse mot kalde vinder. Denne tiden tilsvarer den kaldeste perioden i den siste istiden. Den har vært arkeologisk undersøkt siden 1987 og grotten er velkjent blant paleontologer da den ble benyttet og var bebodd uavbrutt fra paleolittisk tid (eldste steinalder) og framfor, det vil si for 50 000 til 5000 år siden.

På 800-tallet flyttet en gruppe meget dedikerte asketiske eremittmunker opp til oldtidens tårn. De var de første menneskene som bosatte Metéora. De levde i hulrom og sprekker i fjelltårnet, en del nådde 550 meter over sletten. Den største høyden, kombinert med brattheten til klippeveggene, holdt alle unntatt de mest dedikerte besøkende unna. Innledningsvis førte eremittene et liv i ensomhet, kom kun sammen på søndagene og særskilte religiøse dager og ba sammen i et kapell som ble bygd ved foten av et berg kjent som Dhoupiani. Så tidlig som på 1000-tallet er det antatt at eremittmunker levde i hulene og sprekkene i berget.

Den nøyaktige datoen for etableringen av klostrene er ikke kjent. Ved slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet hadde et uutviklet kloster kalt Skete av Stagoi formet seg, sentrert rundt den fortsatt eksisterende kirken til Theotokos («Guds mor»). Ved slutten av 1100-tallet hadde et asketisk samfunnet flokket seg til Meteora. Da de tyrkiske muslimene økte angrepene på Det bysantinske riket på 1300-tallet ble klostrene på halvøya Athos beleiret av tyrkerne. Da munkene hadde hørt om fjellskogen i sentrale Hellas, forlot Athanasius Koinovitis sammen med to andre munker Ivironklosteret på Athos i 1344 for å finne et nytt hjem. De fant de utilgjengelige bergtårnet Meteora som ville tjene som et ideelt tilfluktssted og beskyttelse mot muslimske angrep. De bosatte seg på toppen av et berg kalt Stylos («søyle»). I tiden fra 1356 til 1372 grunnla han det store Meteoronklosteret på den brede berghyllen. Den var perfekt for munker i urolige tider og de hadde fullstendig kontroll over adkomsten til klosteret. Den eneste ankomsten var å klatre en lang stige som munkene kunne trekke opp om de følte seg truet.

Ved slutten av 1300-tallet ble Det bysantinske rikets 800 år lange styre over nordlige Hellas økende truet av tyrkiske angripere som aktet å legge den fruktbare sletten i Thessalia under seg. Munker som trakk seg vekk fra den tyrkiske okkupasjonen søkte blant annet til den utilgjengelige fjellsøylen Meteora og mer enn tyve klostre ble bygget fra 1300-tallet.

Klosteret Agiou Stephanou er bebodd av nonner.
Varlaámklosteret

I 1517 bygget Nektarios og Theophanes klosteret Varlaám som eide, ble det hevdet, fingeren til den hellige Johannes og skulderbladet til den hellige Andreas.

Ankomst til klostrene var opprinnelig og helt bevisst gjort vanskelig. Det krevde enten lange stiger bundet sammen eller store nett som heiste opp både varer som folk. Det krevde håndfast tro da tauene ble erstattet, ble det sagt, kun «når Herren lot dem bryte». I ordene til UNESCO: «Nettet som de uforferdete pilegrimene ble heist opp vertikalt langs den 373 meter høye klippen hvor Varlaámklosteret dominerte dalen, symboliserer skjørheten til et tradisjonelt levevis som er truet av utryddelse.» På 1920-tallet ble det derimot gjort endringer og trappetrinn ble hogd inn i fjellet, noe som gjorde det mulig å komme opp via en bro nedenfra.

Av de opprinnelig 24 klostrene gjenstår det i dag seks:

  • Store Meteoronklosteret (Transfigurasjonens kloster)
  • Varlaámklosteret
  • Sankt Stephanosklosteret (kvinnekloster)
  • Den hellige treenighetens kloster
  • Sankt Nikolas Anapafsas Monastery
  • Rousanouklosteret (kvinnekloster)

Fire består av munker og to av nonner. Hver av klostrene har færre enn 10 beboere. De er i dag også turistattraksjoner.

I populærkultur

Trinity-klosteret ble brukt som innspillingssted for James Bond-filmen Kun for dine øyne (1981).

Referanser

  1. ^ Andre tolkninger er «ventende i luften» eller «i himmelen over», etymologisk beslektet med ordet metoritt; jf. «meteor (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ a b c d Sofianos, D.Z. (1991): «Metéora» i: Holy Monastery of Great Meteoro.
  3. ^ a b c d e «Meteora», Orthodoxwiki
  4. ^ The Criteria for Selection, UNESCO
  5. ^ Meteora, UNESCO
  6. ^ a b Facorellis, Y.; Kyparissi-Apostolika, N. & Maniatis, Y. (2001): «The cave of Theopetra, Kalambaka: radiocarbon evidence for 50,000 years of human presence» i: Radiocarbon 43 (2B), s. 1029-1048
  7. ^ Lorenzi, Rossella (5. april 2010): Oldest Man-Made Structure Found in Greek Cave, DiscoveryNews, arkivert via Archive.org
  8. ^ Jeffries, Barney: Meteora: Greece's spiritual pinnacles, «suspended in the air»! Arkivert 5. september 2013 hos Wayback Machine.
  9. ^ Further into Greece… Arkivert 31. august 2012 hos Wayback Machine., inkluder også store bilder av stedet
  10. ^ Meteora World Heritage Site Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine., inkluderer også kart

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot