Mikhail Bulgakov
| Mikhail Bulgakov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mai 1891 Kyiv | ||
| Død | 10. mars 1940 (48 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, dramatiker, lege, satiriker, novelleforfatter, librettist, manusforfatter, science fiction-forfatter, skribent, journalist, sceneinstruktør, skuespiller, medisinsk forfatter, kirurg, biograf, prosaforfatter, forfatter | ||
| Utdannet ved | Persja kyjivska himnazija (–1909) Bohomolets nasjonale medisinske universitet (1909–1916) | ||
| Ektefelle | Tatjana Lappa (1913–1924) Ljubov Belozerskaja (1924–1932) Jelena Bulgakova (1932–1940) | ||
| Far | Afanasiy Bulgakov | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den ukrainske folkerepublikk Den ukrainske stat South Russia Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Medlem av | Røde Kors Den allrussiske forfatterforening (1923–) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mikhail Afanasjevitsj Bulgakov (russisk: Михаил Афанасьевич Булгаков; ukrainsk: Михайло Опанасович Булгаков ) (1891–1940) var en russisk forfatter.
Bakgrunn og liv
Bulgakov var eldste sønn av en teologiprofessor. Han utdannet seg til lege, men arbeidet mesteparten av livet som forfatter i Moskva. Da han levde, var han mest kjent som dramatiker, men i ettertid huskes han fremfor alt for romanen Mesteren og Margarita.
Fra revolusjonen og framover mot midten av 1920-årene skrev han en lang rekke – ofte humoristiske – fortellinger og føljetonger for ulike aviser og blad, særlig for jernbanearbeidernes blad Gudok. Noen av fortellingene nærmer seg romanens lengde, og kan henregnes til sjangeren som på russisk kalles povest. I 1925 ble et utvalg av fortellingene hans utgitt på forlaget til tidsskriftet Nedra under tittelen Diaboliade. Her står blant annet den kjente, satiriske science fiction-fortellinga Fatale egg, som er utgitt på norsk.
Mange av fortellingene i Diaboliade var så lite politisk korrekte at myndighetene ikke ønska at Bulgakov skulle utvikle forfatterskapet sitt videre. Da han samme året i tillegg leverte manuskriptet til den satiriske fortellinga Hundehjertet, slo sensuren til. Fortellinga ble nekta utgitt, og ble ikke trykt før i 1987, i glasnosttida, og Diaboliade skulle bli den eneste boka Bulgakov fikk utgitt i levetida si.
I stedet fikk Bulgakov et tilbud han ikke kunne si nei til, nemlig stillingen som direktør ved Moskvas kunstneriske teater. De nærmeste åra arbeidde han som dramatiker og regissør; mest kjent er hans dramatisering av Nikolaj Gogols roman Døde sjeler.
De siste ti åra av sitt liv skrev han på den romanen som for ettertida er blitt stående som hovedverket hans, Mesteren og Margarita. Denne romanen med sitt Faust-motiv regnes som et viktig verk i det 20. århundres litteratur.
Mye av Bulgakovs forfatterskap inneholder fantastiske og groteske motiver, og leses som satiriske kommentarer til de mange økonomiske, politiske og idemessige utskeielsene i Sovjetstatens tidlige periode.
Verker
Translitterasjon og ordrett oversettelse i skarpe klammer.
Prosa
- Записки на манжетах , noveller, 1922
- Белая гвардия , ufullendt roman, 1924–1925 først trykt i 1966.
- Дьяволиада , kortroman, 1926.
- Собачье сердце , 1925.
- Роковые яйца , kortroman, 1925. Norsk overs. 2003: Fatale egg.
- Похождения Чичикова , 1925.
- Записки юного врача , noveller, 1925–1926.
- , 1926.
- Морфий , 1926.
- Жизнь господина де Мольера , 1936.
- Театральный роман , kortroman skrevet mellom 1936 og 1939.
- Мастер и Маргарита , roman skrevet mellom 1929 og 1939. Første delvis sensurerte utgave 1966–1967; første komplette utgave på russisk i Frankfurt 1969; første komplette utgave på russisk i Russland 1973; norsk oversettelse 1967: Mesteren og Margarita.
Skuespill
- Зойкина квартира, , 1925. Samtidssatire.
- Дни Турбиных , første oppsetning 5. oktober 1926. Basert på romanen Den hvite garde.
- Бег , 1926–1928. Satire over de hvites flukt til Vesten.
- Кабала святош , 1929. Historisk satire.
- Адам и Ева , 1931.
- Блаженство, , 1933–1934.
- Иван Васильевич , 1934–1935.
- Дон Кихот , 1937–1938.
- Пушкин eller Последние дни , 1940. Om Alexander Pusjkins siste dager.
- Батум . Om Stalins tidlige år i Batum.
Referanser
- ^ kirkebok, cdiak.archives.gov.ua, inventarnummer ЦДІАК України. Ф. 127. Оп. 1078. Спр. 837. Арк. 233 зв–234
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Булгаков Михаил Афанасьевич, besøkt 25. februar 2017
- ^ www.theguardian.com
- ^ a b BSE / Bulgakov Mikhail Afanasievitsj
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mikhail-Bulgakov, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118517376, besøkt 13. august 2015
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
Eksterne lenker
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Mikhail Bulgakov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Михаил Афанасьевич Булгаков – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mikhail Bulgakov på Internet Movie Database
- (no) Mikhail Bulgakov hos Sceneweb
- (en) Mikhail Bulgakov hos The Movie Database
- (en) Mikhail Bulgakov hos Internet Broadway Database
- (en) Mikhail Bulgakov hos Internet Broadway Database
- (en) Mikhail Bulgakov på Discogs
- (en) Mikhail Bulgakov på Discogs
- (en) Mikhail Bulgakov på MusicBrainz
- Master and Margarita Kvalitetswebsite, viet utelukkende til Bulgakovs Mesteren og Margarita.