Mineralogi

I våre dager er Mineralogi et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Dens innvirkning har blitt tydelig på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Over tid har Mineralogi blitt et interessepunkt for eksperter og allmennheten, og skaper debatt og refleksjon rundt implikasjonene. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen og betydningen av Mineralogi, så vel som dens innflytelse på hverdagen vår.

Mineralogi er læren om mineralene, som igjen er byggestener for bergartene. Mesteparten av jordskorpa består av de bergartsdannende mineralene kvarts, feltspat, kalkspat, dolomitt, glimmer, pyroksen og hornblende. I tillegg inneholder bergarter også aksessoriske mineraler som utgjør et par prosent. Noen mineraler finnes i sin rene form, eksempelvis kvarts og glimmer, men nesten alltid er de blandet sammen til bergarter hvor egenskapene må utledes gjennom mineralogisk analyse av de enkelt-mineraler bergarten består av. Mineralogisk analyse kan også brukes til å identifisere bergarter, eksempelvis ved Streckeisens klassifikasjonssystem.

Hardhet

Utdypende artikkel: Mohs skala

Mineralene kan enkelt klassifiseres ved sin hardhet:

  1. Talk
  2. Gips
  3. Kalk
  4. Flusspat
  5. Apatitt
  6. Feltspat
  7. Kvarts
  8. Topas
  9. Korund
  10. Diamant

Det er verdt å merke seg at denne skalaen ikke er lineær. Diamant er cirka 10 ganger sterkere enn Korund, mens Feltspat er cirka dobbelt så sterkt som Apatitt.

Mineralogien kan i tillegg klassifiseres etter ulike skjemaer for å beskrive bergartene. Disse metodene avhenger av hvilke typer av bergarter som vi analyserer: Sedimentære, metamorfe eller vulkanske.

Analysemetoder

Mineralogien til en bergart kan bestemmes i laboratorium ved hjelp av:

Eksterne lenker