Mittelstand
I dagens verden har Mittelstand blitt et tema med stor relevans og kontrovers. I flere tiår nå har Mittelstand fanget oppmerksomheten til både eksperter og nyfødte, og har skapt heftige debatter og lidenskapelige reaksjoner. Virkningen av Mittelstand er ubestridelig, og påvirker så forskjellige aspekter som økonomi, politikk, vitenskap og kultur. Uavhengig av hvilket perspektiv det tilnærmes fra, har Mittelstand blitt et allestedsnærværende fenomen som krever å bli analysert nøye. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Mittelstand, og forsøke å belyse implikasjoner og utfordringer.
Mittelstand (norsk middelstand, middelklasse) er et tysk begrep for familieeide, små og mellomstore bedrifter. Opprinnelig var det knyttet til en samfunnsklasse, også kalt borgerskapet, som målt etter inntekter, formue og yrke inntok midlere stilling i samfunnet.
I Tyskland sysselsetter Mittelstand ca. 60 % av alle ansatte, og står for nærmere 55 % av det samlede næringslivets verdiskapning i landet.
Historie
Den første kjente bruk av begrepet «Mittelstand» skriver seg fra 1695 i Schlesien i et klageskrift fra fyrstedømmene over skattebelastningen. Siden har begrepet festnet seg i skjønnlitteratur og filosofi. Mittelstand fikk et grunnlovsmessig vern i Weimarforfatningen artikkel 164.
Mittelstand i Tyskland
Begrepet Mittelstand brukes for små og mellomstore bedrifter i samfunnssektorene industri, håndverk, handel, tjenesteytelser og frie yrker (arkitekter, skatterådgivere etc.). Grensen mot storbedriftene er ikke skarp, men går et sted mellom 50 og 500 ansatte, og ved en omsetning på inntil 50 millioner euro (2018).
Det typiske for bedrifter av denne kategori i Tyskland er at de er familiebedrifter, der eiendomsretten til produksjonsmidlene og ledelsen ligger i en hånd. Institut für Mittelstandforschung (Institutt for mittelstandsforskning) i Bonn definerer Mittelstand som enhet i ledelse og eierskap.
I Tyskland tilhører mer enn 99 % av foretakene Mittelstand. Disse bedriftene står for ca. 35 % av produksjonen (2015) og sysselsetter ca. 58 % (2015) av alle yrkesaktive. I 2015 sto Mittelstand-bedrifter for 17,1 % av Tysklands eksport. Mittelstand-bedriftene sto i 2015 for ca. 54,9 % av verdiskapningen i det samlede tyske næringslivet. Videre sto disse virksomhetene for ca. 80 % av den yrkesmessige utdannelse. Mittelstands-politikk og -støtte har en meget stor betydning i tysk politikk.
Styrken til Mittelstand-bedriftene forklares gjerne gjennom deres lokale forankring, nære kontakt med en lokal bank og med høyskoler og utdanningsinstitusjoner. De preges av en stor vilje til innovasjon. Deres utfordringer består i ny teknologi, demografiske endringer og priser på råstoff og energi.
Bundesverband mittelständische Wirtschaft (BVMW) organiserer tyske Mittelstands-bedrifter.
Referanser
- ^ a b «IfM Bonn: FAQ - Fragen zum Mittelstand». www.ifm-bonn.org (tysk). Arkivert fra originalen 9. april 2018. Besøkt 8. april 2018.
- ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Mittelstand | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 8. april 2018.
- ^ «IfM Bonn: Mittelstandsdefinition des IfM Bonn». www.ifm-bonn.org (tysk). Besøkt 8. april 2018. «Das IfM Bonn definiert Mittelstand durch die Einheit von Eigentum und Leitung.»
- ^ a b c «IfM Bonn: Mittelstand im Überblick». www.ifm-bonn.org (tysk). Besøkt 8. april 2018.
- ^ «Home - BVMW». www.bvmw.de (tysk). Besøkt 8. april 2018.