I denne artikkelen skal vi utforske Montérégie og dens innvirkning på dagens samfunn. Montérégie er et tema som har skapt stor interesse i nyere tid, siden dets innflytelse strekker seg til ulike områder av dagliglivet. Siden opptredenen har Montérégie utløst debatt og refleksjon i ulike sektorer, noe som har ført til en grundig analyse av implikasjonene. Slik sett er det interessant å vite mer om Montérégie og hvordan den har utviklet seg over tid, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Derfor vil vi i de neste linjene fordype oss i de mange fasettene til Montérégie og dens rolle i dagens samfunn.
Montérégie er en av 16 administrative regioner i provinsen Québec i Canada. Provinsen befinner seg på sørsida av elva Fleuve Saint-Laurent, tvers overfor byen Montréal. Navnet kommer av Collines montérégiennes, Montérégie-åsene, som ligger innenfor regiongrensa. I tillegg til Saint-Laurent finnes det flere elver, slik som Richelieu-elva, Yamaska-elva og L'Acadie-elva. Innenfor regiongrensa finnes det 176 kommuner, ordnet i 14 såkalte MRC'er, eller storkommuner. Regionen hadde 1 507 070 innbyggere ved folketellingen i 2016.
En stor del av befolkningen bor like inntil Montréal, hvor de bor i forsteder og pendler inn til storbyen. Byen Longeuil kan til og med nås med t-bane fra Montréal. Det øvrige området er preget av jordbruk. Reiselivet spiller en stor rolle, særlig basert på korttidsopphold fra storbyen.
Befolkningen er i det store og hele québecois, franskkanadisk. De engelsktalende utgjør 8%, mens det også finnes små samfunn av mohawk-folk. De holder til i egne municipalités autochtones, urfolkskommuner (man unngår ordet réserve, reservat). Kommunen Kahnawake ligger i forstadsbeltet til Montréal, mens Akwesasne ligger inntil den amerikanske grensen, hvor den grenser til mohawk-territorier i USA. Sameksistensen mellom det fransk- og engelsktalende flertallet og de små urfolkssamfunnene går ikke helt smertefritt, særlig er irritasjonen gjensidig mellom befolkningen i den lille mohawk-enklaven Kahnawake og forstadbeboerne rundt.
Kilde : Institut de la statistique du Québec