Murhvelvingen
Nå for tiden er Murhvelvingen et tema på alles lepper. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens ulike implikasjoner, har Murhvelvingen fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker rundt om i verden. Enten vi snakker om dens innflytelse innen politikk, økonomi, teknologi eller et hvilket som helst annet felt, har Murhvelvingen vist seg å være et emne verdig til analyse og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene ved Murhvelvingen og hva dens tilstedeværelse betyr for fremtiden. Uten tvil er Murhvelvingen et tema som vil fortsette å skape interesse og diskusjon i årene som kommer, og det er avgjørende å forstå betydningen i dagens landskap.
| Murhvelvingen | |||
|---|---|---|---|
,_%C3%98stre_Murallmenningen_23,_Bergen.jpg) | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Kart | |||
 Murhvelvingen 60°23′41″N 5°19′12″Ø | |||
Murhvelvingen eller Muren er en bygning fra 1500-tallet i Bergen sentrum. Huset er en av Bergens eldste profane bygninger og et fredet kulturminne.
Historikk
Murhvelvingen ble oppført som privathus og representasjonslokale for lensherren på Bergenhus festning, Erik Ottesen Rosenkrantz og hustru Helvig Hardenberg, etter bybrannen i 1561. Derfor finner en, spesielt i litteratur, benevnelsen «Den Rosenkrantzke Muur», men verken Edvard Edvardsen som skrev sin Bergensbeskrivelse i 1694, eller Bernt Lorentzen som har skrevet Gård og grunn i Bergen i middelalderen (1952), bruker dette navnet om bygningen. Rosenkrantz hadde fått kongens tillatelse til å hente kleberstein fra klosterruinene på Munkeliv kloster, og denne kan sees i hjørner og innramminger. Opprinnelig lå det en brønn under hvelvingen, men denne ble dekket til, og den offentlige passasjen anlagt i 1880-årene. Bygningen ble skadet av branner i 1625, 1640 og 1643, men reparert ved hjelp av offentlige midler i årene 1651-52, og etter det brukt av et vaktkompani.
Opprinnelig hadde bygningen gavler også mot øst og vest, og det nåværende valmtaket er bygd etter brannen i 1702. Det hadde vært brennevinsutsalg i kjelleren i mange år, da private eiere i 1880-82 ble kjøpt ut av Brennevinssamlaget som fortsatte salget fra kjellerlokalet. I 1922 ble dette overtatt av A/S Vinmonopolet. Muren ble solgt til kommunen i 1924. Kirkevergen hadde kontor i 1. etasje i årene 1929-75.
I det som en gang var en stor festsal, holder Buekorpsmuseet til. I 1565 feiret Brynhilde Benkestok og fogden på Nordmøre, Erik Hanssøn Schønnebøl, et meget staselig bryllup i denne salen. Sukkertøy ble delt ut til allmuen fra Lauritz Jonsons gård i Hollenderstretet (dagens Hollendergate). Sukker var sjelden vare, så dette var overdådig. Inne i Jonsons gård ble trolovelsen avtalt - ikke av de unge - men av familienes viktigste medlemmer i vitners nærvær. Derfra dro man til Muren for vielsen, men først måtte bruden, på gaten utenfor Muren, be sin mor om tilgivelse for alle sorger og bekymringer hun måtte ha påført henne. Så ble Benkestok pyntet av Anna Rustung som selv hadde vært forlovet med jarlen av Bothwell, før han kastet vrak på henne for å gifte seg med Maria Stuart i stedet. Bruden ble kledd i en kjole av rød damask, med gullkjede rundt pannen, et halsbånd innlagt med edelstener og ett av perler. Brudepiker var Kirsten Benkestok og Helvig Hardenberg; brudesvenner var Erik Rosenkrantz og Jørgen Daae. Blant gjestene var prester med ektefeller og ledelsen for det hanseatiske kontor. Ved et separat bord satt presteenker og prestedøtre, ikke-adelige og kjøpmenn. Neste dag kledde Anna Rustung bruden i kjole av brun fløyel, «mange gullkjeder» og brudekrone siden hun nå var gift frue. Den tredje dagen gikk feiringen mot sin ende, og Absalon Pederssøn Beyer noterte i sin dagbok: «Ther vdi blantt vankede der vin oc øl nog, oc forligtis de alle vell.»
Senere ble dette «Café for Striler og Strilejenter». Brennevinssamlaget innredet også en «Toddysal for et bedrestilt publikum» i første etasje, men der kom ingen. Underetasjen har flere mindre kjellere på hver side av den hvelvede passasjen, hvor det har vært butikker siden 1600-tallet. Kjellergulvet viste seg intakt da sementpussen ble fjernet i 2020. Store skiferheller fra Hardanger ligger like fint i dag som da Muren ble bygd. I kjelleren ble det også solgt dynamitt til utpå 1960-tallet, angivelig nok til å sprenge hele Nordnes i luften.
Muren ble fredet i 1927.
På Muren har det vært brannmeldere både på nord- og østveggen. Den aller siste av Bergens brannmeldere ble fjernet fra Murens nordvegg i juni 1992, av Arne Rasmussen fra brannvesenets elektroavdeling. Her hang det tidligere også en postkasse og en kringle over døren til brødbutikken. Ved 100-årsmarkeringen av 1916-bybrannen i 2016 ble brannmelderen hengt opp igjen.
Bildegalleri
-
-
-
Murhvelvingen og Nordnæs Batailloni Strandgaten. -
Murhvelvingen huser i dag Buekorpsmuseet.
Referanser
- ^ Fossen, Anders Bjarne: «Erik Rosenkrantz til Arreskov» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 23. september 2022 fra
- ^ Gård og grunn i Bergen i middelalderen, Nasjonalbiblioteket
- ^ Erik O. Paulsen: «Bryllup anno 1565», Bergensavisen 6. juni 1999
- ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425066
- ^ Tom Hjertholm: «Byens eldste frem i lyset igjen», Bergensavisen 27. mai 2020
- ^ Eva S. Johansen: «Etterlengtet oppussing av Muren pågår», Nordnesrepublikken 7. april 2015
- ^ Tom R. Hjertholm: «Mysteriet med de tre boltene», Bergensavisen 11. februar 2023
Eksterne lenker
- (en) Muren, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Byvandring NRK
- (no) «Murhvelvingen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
