I denne artikkelen skal vi analysere i dybden NEP, et tema av stor relevans og interesse i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har NEP skapt debatt og økende interesse blant eksperter og allmennheten. Gjennom de neste linjene vil vi utforske de ulike aspektene rundt NEP, fra dens historiske betydning til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om NEP, med sikte på å tilby et fullstendig og objektivt syn på dette emnet.
Novaja ekonomitsjeskaja politika, NEP (russisk: новая экономическая политика, НЭП; norsk: «Ny økonomisk politikk») betegner den økonomiske politikken i Sovjetunionen fra 1921 til 1928 som i stor grad var basert på kapitalisme.
NEP erstattet krigskommunismen, og ble innført av Vladimir Lenin, som uttalte at «Vi er ikke siviliserte nok for sosialismen». Det ble fremmet av Lenin i 1921 som et midlertidig virkemiddel, og i 1922 karakteriserte han NEP som et økonomisk system som kunne inkludere «et fritt marked og kapitalisme, begge underlagt statlig kontroll.»
NEP delvis tilbakekalt og opphevet den fullstendige nasjonaliseringen av industrien og innførte et system med blandingsøkonomi, som tillot privat næringsvirksomhet og handel i en viss skala, selv om staten fortsatt eide og kontrollerte utenlandshandelen, tungindustrien og finansbransjen, inkludert bankene. Det ble også tillatt for private å leie inn arbeidskraft, og bønder kunne selge varene sine til hvem de ville. I denne perioden blomstret også ytringsfriheten og kultur.
NEP var ment å være en midlertidig ordning, men ble raskt upopulær blant mer ortodokse marxister. I 1928 ble ordningen opphevet av Josef Stalin, og ble etterfulgt av femårsplanen som innebar planøkonomi og hard industrialisering.