Nagorno-Karabakh
Nagorno-Karabakhs tema er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom årene. Siden han dukket opp på den offentlige scenen, har Nagorno-Karabakh vært gjenstand for debatt, studier og interesse av både eksperter og fans. Dens innvirkning på samfunnet og dagliglivet er ubestridelig, og dens relevans fortsetter å være en grunn til refleksjon på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Nagorno-Karabakh, fra dens historie til dens innflytelse på verden i dag, med sikte på å gi en fullstendig og oppdatert oversikt over dette fascinerende emnet.
Nagorno-Karabakh («Den fjellrike svarte hage», på aserbajdsjansk Dağlıq Qarabağ eller Yuxarı Qarabağär; på armensk Լեռնային Ղարաբաղ (Lernayin Gharabagh) eller Արցախ (Artsakh); på russisk Нагорный Карабах (Nagornyj Karabakh)) er et innlandsområde i det sørøstlige Kaukasus mellom Karabakh og Siunik. Det bor rundt 145 000 innbyggere i området. Majoriteten av befolkningen var ved oppløsningen av Sovjetunionen armenere (75%), men etter at den aserbajdsjanske minoriteten ble fordrevet under borgerkrigen fra 1988 til 1994, utgjør etniske armenere om lag 99 %, med mindre grupper aserier eller aserbajdjanere, russere og kurdere.
Området er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan. Mesteparten av området var inntil september 2023 kontrollert av Republikken Artsakh da Aserbajdsjan overtok kontrollen over området som de ikke hadde styrt siden 1988. I 1988 prøvde det lokale parlamentet å få området lagt under Armenia, noe som førte til krig i 1991. Rundt 30 000 ble drept, og over én million mennesker ble drevet på flukt. Armenskstøttede separatister sikret seg kontroll over Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner.
Historisk
Nagorno-Karabakh har siden antikken vært en del av andre, mektige stater, som Armenia, Albania i Kaukasus og Persia, før området ble overgitt til Russland ved Gulistan-traktaten, som avsluttet den første russisk-persiske krig i 1813. I 1822 ble området en del av den russiske, og senere sovjetiske provinsen Aserbajdjan.
Den eldst kjente informasjon om den demografiske situasjonen i Nagorno-Karabakh er fra 1769, hvor det i et brev fra den georgiske kongen Erekle II til den russiske generalen Pjotr Ivanovitsj Panin er notert at befolkningen i regionen er totalt armensk.
Krigen etter Sovjetunionens oppløsning
Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991, var området en autonom del av Aserbajdsjan. Imidlertid ble området dominert av en armensk befolkning (76 %). Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemning 10. desember 1991. Et overveldende flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdsjan, men avstemningen ble boikottet av det aseriske mindretallet (23 %) av befolkningen. Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Armenia, noe som resulterte i forflytning av store mengder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh). Det beregnes at rundt 800 000 mennesker har vært på flukt i eller fra området.
En av de mest blodige hendelsene i denne konflikten skjedde februar 1992, da armenske soldater massakrerte 613 sivile aserier, hvorav 108 var kvinner og 63 var barn, i byen Khojali. Hendelsen er kjent som Khojalymassakren.
Med angivelig russisk militær støtte på begge sider, gikk Armenia og Aserbajdsjan til krig 12. mai 1994. Etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene en uoffisiell våpenhvile. På slutten av 1990-årene ble situasjonen roligere. Situasjonen mellom de to landene har vært svært spent og det har vært flere militære trefninger mellom de to gruppene.
Kart
Se også
Referanser
- ^ http://www.landinfo.no/asset/1534/1/1534_1.pdf
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juni 2009. Besøkt 4. september 2012.
- ^ a b c «16 drept og over hundre skadet etter harde kamper i Aserbajdsjan». www.vg.no. Besøkt 27. september 2020.
- ^ «Fem punkter: Kampen om Nagorno-Karabakh». www.vg.no. 2020. Besøkt 27. september 2020.
- ^ Bournoutian, George A. (2001). Armenians and Russia, 1626-1796: A Documentary Record. Costa Mesa, California: Mazda Publishers. s. 246.
- ^ «The former Soviet Union». Besøkt 25. oktober 2007.
.svg)