I denne artikkelen skal vi analysere i dybden Nebbfluer og dens innvirkning på dagens samfunn. Nebbfluer er et tema som har skapt mye debatt og kontrovers de siste årene, og det er viktig å utforske alle perspektiver og meninger om saken. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Nebbfluer spilt en avgjørende rolle i folks liv, og påvirket aspekter som politikk, teknologi, kultur og miljø. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige dimensjonene til Nebbfluer og prøve å forstå dens innflytelse i dagens verden.
Nebbfluer | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Mecoptera | |||
Populærnavn | |||
nebbfluer, skorpionfluer | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Underklasse | Holometabole insekter | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 550 i verden 5 i Norge | ||
Habitat: | på land og snø | ||
Inndelt i | |||
Nebbfluer (Mecoptera) er en liten insektorden, bare fem arter i Norge. Antallet i verden er ca. 550. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter.
Gruppen nebbfluer er delt i to undergrupper: skorpionfluer (Panorpidae) og snønebbfluer (Boreidae).
Nebbfluer lever av forskjellig organisk materiale, som døde insekter, plantesaft og nektar. Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen Diptera.
Nebbfluer liker seg best på litt skyggefulle steder. Hanner og hunner finner hverandre ved lukt (kjønnsferomoner). Hannen har ofte med en «bryllupsgave» til hunnen, for kunne få pare seg med henne. Er ikke gaven bra nok blir han avvist, men da kan det likeså godt hende at han «tar henne med makt». Eggene legges i jorden.
Nebbfluer gjennomgår en fullstendig forvandling. Larvene, som ikke er helt ulik enkelte sommerfugllarver, må gjennom et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Puppen ligger nede i vegetasjonen eller like under jordoverflaten.
Skorpionfluene (Panorpidae) har langstrakt kropp, for det meste gul, med noe svart, hos de tre norske artene i denne familien. Vingene, med et vingespenn på 25–30 mm., har sorte flekker, men dette kan også mangle. Hannen, har et oppbøyd og stort rødfarget kjønnsapparat. Dette kan ligne på en skorpionhale, og herav kommer det norske navnet. Hunnene har ikke en slik «hale», men en spiss (eggleggningsrør) avslutning av bakkroppen. Skorpionfluene finner en lettest på litt skyggefulle plasser i utkanten av en skog eller lignende. Gjerne der det er frodig urterik vegetasjon.
Snønebbfluer (Boreidae) er vingeløse arter. De er «aktive» om vinteren og legger egg i løpet av vinteren (!). . De har larvestadiet sitt om sommeren, helt omvent av det som er vanlig for insektene. De voksne individene er ikke uvanlig i mose, gjerne i skogen, fra sensommeren og helt til forsommeren året etter. På milde vinterdager er de ofte oppe på snøen, der de er lett å oppdage, ettersom de er mørk brunsorte av farge.
Nebbfluene er en meget gammel gruppe, og de forholdsvis få artene som lever i dag er trolig rester av en tidligere ganske artsrik gruppe av insekter. Mebbfluene regnes til gruppe Antliophora sammen med ordenene tovinger (Diptera) og lopper (Siphonaptera). Det er sannsynlig at nebbfluene er en parafyletisk gruppe og at en monofyletisk gruppe som omfatter alle nebbfluene, også omfatter tovingene og loppene, det vil si at den minste gruppen som omfatter alle nebbfluene er Antliophora.
Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg nebbfluene.
I Norge er det bare 5 arter.
Nomenklaturen innen ordenen Mecoptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer). Et latinsk familienavn ender med ...idae.