Neshornfugler

I dag er Neshornfugler et tema som fortsetter å skape interesse og debatt i samfunnet. Fra sin opprinnelse til i dag har Neshornfugler inntatt en fremtredende plass i historien, og påvirket ulike sider ved kultur, politikk, teknologi og hverdagsliv. Gjennom årene har det blitt et tema for studier og refleksjon for akademikere, forskere og fagpersoner fra ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Neshornfugler, fra dens innvirkning på samfunnet til dens mulige implikasjoner for fremtiden.

Neshornfugler
Rynkehornfugl, Rhabdotorrhinus corrugatus
Nomenklatur
Bucerotinae
Rafinesque, 1815
Populærnavn
neshornfugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenBucerotiformes
FamilieHornfuglfamilien
Økologi
Antall arter: 60
Habitat: tropisk og subtropisk
Utbredelse: Melanesia, Wallacea, Asia, Afrika
Inndelt i

Neshornfugler (Bucerotinae) er én av to underfamilier i hornfuglfamilien (Bucerotidae) og består av 60 arter fordelt i 15 slekter. Maskehornravner (Bucerotinae) er den andre underfamilien. Hornfuglfamilien sorteres i ordenen Bucerotiformes.

Etymologi

Gruppenavnet Bucerotinae følger av slektsnavnet Buceros og betyr med horn som en okse. Det stammer fra det greske uttrykket boukerōs (βουκερως), som består av forstavelsen bous (βους = okse) og endelsen kerōs (κερως = horn). Slektsnavnet er således opphav til både det vitenskapelige gruppenavnet, familienavnet Bucerotidae og ordensnavnet Bucerotiformes.

Biologi

Neshornfugler har utviklet en unik hekkeatferd. Hunnen ankommer redet før eggleggingen tar til, og redet anlegges som regel i en hul trestamme. Hannen bringer byggemateriale, i kraft av leire og andre rester, som hunnen bruker til tette igjen åpningen med fra innsiden, inntil det bare er en tynn slisse som hannen kan mate henne gjennom. Matingen pågår inntil eggene er klekket og avkommet mer eller mindre ferdig utvokst. Først da bryter hunnen opp åpningen, slik at begge foreldrene kan fortsette matingen av ungene.

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Kemp (2016). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008). Ikke alle arter har blitt navngitt på norsk.

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  2. ^ Kemp, A.C. (2016). Hornbills (Bucerotidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-05-06
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata