I dag er Neshornfugler et tema som fortsetter å skape interesse og debatt i samfunnet. Fra sin opprinnelse til i dag har Neshornfugler inntatt en fremtredende plass i historien, og påvirket ulike sider ved kultur, politikk, teknologi og hverdagsliv. Gjennom årene har det blitt et tema for studier og refleksjon for akademikere, forskere og fagpersoner fra ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Neshornfugler, fra dens innvirkning på samfunnet til dens mulige implikasjoner for fremtiden.
Neshornfugler | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Bucerotinae Rafinesque, 1815 | |||
Populærnavn | |||
neshornfugler | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Bucerotiformes | ||
Familie | Hornfuglfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 60 | ||
Habitat: | tropisk og subtropisk | ||
Utbredelse: | Melanesia, Wallacea, Asia, Afrika | ||
Inndelt i | |||
Neshornfugler (Bucerotinae) er én av to underfamilier i hornfuglfamilien (Bucerotidae) og består av 60 arter fordelt i 15 slekter. Maskehornravner (Bucerotinae) er den andre underfamilien. Hornfuglfamilien sorteres i ordenen Bucerotiformes.
Gruppenavnet Bucerotinae følger av slektsnavnet Buceros og betyr med horn som en okse. Det stammer fra det greske uttrykket boukerōs (βουκερως), som består av forstavelsen bous (βους = okse) og endelsen kerōs (κερως = horn). Slektsnavnet er således opphav til både det vitenskapelige gruppenavnet, familienavnet Bucerotidae og ordensnavnet Bucerotiformes.
Neshornfugler har utviklet en unik hekkeatferd. Hunnen ankommer redet før eggleggingen tar til, og redet anlegges som regel i en hul trestamme. Hannen bringer byggemateriale, i kraft av leire og andre rester, som hunnen bruker til tette igjen åpningen med fra innsiden, inntil det bare er en tynn slisse som hannen kan mate henne gjennom. Matingen pågår inntil eggene er klekket og avkommet mer eller mindre ferdig utvokst. Først da bryter hunnen opp åpningen, slik at begge foreldrene kan fortsette matingen av ungene.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Kemp (2016). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008). Ikke alle arter har blitt navngitt på norsk.