Nikolaj Podgornyj

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Nikolaj Podgornyj, som har vakt stor interesse i dagens samfunn på grunn av dets relevans og gjennomslagskraft på ulike områder. Nikolaj Podgornyj er et tema som har skapt kontrovers og debatt, samt vekket interesse hos eksperter og spesialister på området. Langs disse linjene vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Nikolaj Podgornyj, undersøke dets opprinnelse, evolusjon, implikasjoner og mulige løsninger. Det er ingen tvil om at Nikolaj Podgornyj representerer et tema av stor betydning i den aktuelle konteksten, så det er viktig å utdype forståelsen og analysen.

Nikolaj Podgornyj
Født5. feb. 1903Rediger på Wikidata
Karlivka (Konstantinogradsky Uyezd, Guvernementet Poltava, Det russiske keiserdømmet)
Død11. jan. 1983Rediger på Wikidata (79 år)
Moskva
BeskjeftigelseStatsmann, ingeniør, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • First Secretary of the Communist Party of Ukraine (1957–1963)
  • medlem av Sovjetunionens øverste sovjet (1954–1977)
  • member of the Supreme Soviet of the Ukrainian Soviet Socialist Republic (1947–1967)
  • Formann for det øverste sovjets presidium (1965–1977) Rediger på Wikidata
Utdannet vedNational University of Food Technologies (–1931)
BarnAnatolij Pidhornyj
PartiSovjetunionens kommunistiske parti (1930–)
Nasjonalitet
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Medlem avPolitbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser
18 oppføringer
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1963)
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1973)
Leninordenen (1957)
Leninordenen (1958)
Leninordenen (1963)
Leninordenen (1971)
Leninordenen (1973)
Arbeidets røde fanes orden (1948)
«Arbeidets helt«-medaljen (1959)
Den hvite løves orden (1970)
Somalias stjernes orden
Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet
Helt av det sosialistiske arbeidet
Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
Medaljen for forsvaret av Moskva
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Arbeidets veteran
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1969)
Signatur
Nikolaj Podgornyjs signatur

Nikolaj Viktorovitsj Podgornyj (russisk: Николай Викторович Подгорный, ukrainsk Микола Вікторович Підгорний - Mykola Viktorovytsj Pidhornyj, født 5. februarjul./ 18. februar 1903greg. i Karlovka i guvernementet Poltava - nåværende Poltava oblast i Ukraina - i Tsarrussland, død 12. januar 1983 i Moskva) var en sovjetisk politiker av ukrainsk opprinnelse. Han var formann av det øverste sovjets presidium fra 1965 til 1977.

Podgornyj var utdannet ingeniør ved Det teknologiske institutt for næringsindustri i Kiev. Han var visekommissær for Ukrainas matindustri før han ble medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti i 1950. I 1956 ble han medlem av kommunistpartiets sentralkomite, og i 1960 ble han medlem av presidiet i kommunistpartiet (politbyrået).

I 1965 ble han formann av det øverste sovjets presidium. I 1977 ble han fjernet fra politbyrået etter en maktkamp med Leonid Bresjnev.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118963988, besøkt 15. oktober 2015
  2. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Подгорный Николай Викторович, besøkt 28. september 2015
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Nikolay Podgorny, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nikolay-Podgorny, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Nikolai W. Podgorny, Munzinger IBA 00000008719, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Nikolai Wiktorowitsch Podgorny, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id podgorny-nikolai-wiktorowitsch, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Find a Grave, oppført som Nikolai Viktorovich Podgorny, Find a Grave-ID 44830495, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  8. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498
  9. ^ Daniels, Robert Vincent: Russia's Transformation: Snapshots of a Crumbling System, side 36, Rowman & Littlefield 1998, ISBN 0-8476-8709-0
Forgjenger:
 Anastas Mikojan 
Sovjetunionens president
Etterfølger:
 Leonid Bresjnev