I denne artikkelen vil vi diskutere temaet Nora Brockstedt, et tema av stor relevans og interesse i dag. Nora Brockstedt har skapt en rekke debatter og kontroverser, samt vekket interessen til eksperter og fans av forskjellige disipliner. Slik sett er det viktig å analysere i detalj alle aspekter og perspektiver knyttet til Nora Brockstedt, for fullt ut å forstå dens innvirkning og omfang i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike synspunkter, relevante data og mulige fremtidige implikasjoner av Nora Brockstedt, med sikte på å tilby en komplett og berikende visjon om dette viktige temaet.
Nora Brockstedt | |||
---|---|---|---|
Født | Nora Berg 20. jan. 1923 Christiania | ||
Død | 5. nov. 2015 (92 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Sanger, jazzmusiker, plateartist | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | The Monn Keys (–1956) | ||
Utmerkelser | Norsk Artistforbunds Ærespris (2002) Juryens hederspris i Spellemannprisen (1974) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Slager | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1943– | ||
IMDb | IMDb | ||
Nora Brockstedt (offisielt navn Nora Riis, pikenavn: Nora Berg, født 20. januar 1923 i Kristiania, død 5. november 2015 i Oslo) var en norsk artist som «ga ut 150 singler og ep-plater i Norge og Sverige».
Hun ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2013, sammen med Lillebjørn Nilsen og Anne Grete Preus.
Nora Berg debuterte på Chat Noir 20. juli 1944 i Harmony Duo der hun sang sammen med Oddvar Sørensen (senere Sanne). De hadde da spilt sammen siden 1943 og hadde opptrådt blant annet på Kongsberg og i Trondheim.
Brockstedt platedebuterte 21. februar 1945 sammen med Oddvar Sanne, som Harmony Duo, med Kristian Haugers orkester. De sang inn «Kanskje engang tilbake den kommer» / «Enn en gang skal fuglene synge». Hun var medlem av en vokalkvintett som spilte inn 78-platen Love in Bloom / Gotta Be This or That med Pete Browns orkester i 1946.
I 1951 platedebuterte The Monn Keys, som da besto av Brockstedt, Per Asplin, Oddvar Sanne, Fredrik Conradi og Sølvi Wang. Egil Monn-Iversen hadde den musikalske ledelsen. Arne Bendiksen ble medlem da Conradi sluttet i kvintetten tre år senere.
«Du, du, du» kom ut i 1953 og ble hennes første plate som soloartist. Seinere opptrådte hun med Thore Ehrlings orkester i Sverige. «Tango for to» var hennes første låtsamarbeide med Alf Prøysen, og det samarbeidet fortsatte med andre sanger «som «Klara på Dal» (1957), «Mari du bedåre» (1958) og «Æille så nær som a Ingebjørg» (1962). Hun opptrådte også i musikalen Hu Dagmar, og hun kom ut med «Slipsteinsvæilsen».
Hennes første album i Sverige ble gitt ut i 1959.
I 1960 hadde hun førsteplassen på VG-lista i fem uker på rad (fra uke 6) med «Er du glad i meg ennå, Karl Johan?».
Nora Brockstedt debuterte for Norge i Eurovision Song Contest i 1960, der hun kom på en fjerdeplass. Hun deltok igjen i 1961.
Noe nytt, fra 1970, var hennes første norske album.
Hun spilte i fjernsynsserien Tøydokke-Anna og i NRKs populære adventskalender fra 1979 Jul i skomakergata der hun spilte Fru Enebær, en torgkone, med egen bod på Lilletorget.
Hun turnerte for Rikskonsertene på 1980-tallet.
I 2004 utkom albumet As Time Goes By. I 2005 fulgte hun opp med julealbumet Christmas Songs og gav i forbindelse med sin 85-årsdag 20. januar 2008 ut albumet Nora – for swingende!. Hennes siste plassering på VG-lista før hun døde kom med «Nora – for swingende - på 38.-plass.
Platemerker som hennes innspillinger originalt ble utgitt på er blant annet Telefunken, Musica og RCA Victor for Nera, men i 1960 skiftet hun selskap til Egil Monn-Iversen A/S og merket Karusell, og seinere også til JazzAvdelingen og Park Grammofon.
Hun giftet seg med ekspeditør Einar Brockstedt i 1947. De fikk en sønn. Hun giftet seg andre gang i 1968 med sangtekstforfatteren Arne Riis, som døde i 2009.
Nora Brockstedt døde etter kort tids sykeleie 5. november 2015.
År | Tittel | Plass i MGP | Plass i ESC |
---|---|---|---|
1960 | «Voi-voi» | Nr. 1 | Nr. 4 |
1961 | «Snu deg om» | Nr. 2 | |
1961 | «Sommer i Palma» | Nr. 1 | Nr. 7 |
1963 | «Drømmekjolen» | Nr. 4 | |
1963 | «Solhverv» | Nr. 1 | Sist* |
1965 | «Med lokk og lur» | Nr. 2 | |
1965 | «Bare det aller, aller beste» | Nr. 3 | |
1968 | «Nysgjerrig-Per» | Nr. 2 | |
1968 | «Nordlys» | Nr. 3 | |
1977 | «Mærra hass Ka'l» | Nr. 5 i semifinale | |
1977 | «Springaren» | Nr. 6 i semifinale |
* Anita Thallaug fremførte den i den internasjonale finalen, hvor den kom på en 13.-plass (sisteplass).
I tillegg til alle singler ga hun ut en rekke LP/CD-album:
Utmerkelser og prestasjoner | ||
---|---|---|
Forgjenger: Ingen |
Norge i Eurovision Song Contest (1960)
|
Etterfølger: seg selv med «Sommer i Palma» |
Forgjenger: seg selv med «Voi-voi» |
Norge i Eurovision Song Contest (1961)
|
Etterfølger: Inger Jacobsen med «Kom sol, kom regn» |
Forgjenger : Inger Jacobsen/Laila Dalseth med «Kom sol, kom regn»
|
Vinner av Melodi Grand Prix 1963 |
Etterfølger : Elisabeth Granneman/Arne Bendiksen med «Spiral» |