Nyx

I dagens verden har Nyx blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike samfunnsområder. Fra den vitenskapelige til den politiske sfæren har Nyx fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, ledere og innbyggere generelt, og har generert intens debatt og analyser rundt implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene og perspektivene til Nyx, undersøke dens innvirkning i dag og mulige anslag for fremtiden. Fra dens opprinnelse til dens utvikling, inkludert dens virkninger på nåtiden, vil vi fordype oss i en fullstendig og uttømmende analyse av Nyx, og adressere dens positive, negative og kontroversielle aspekter.

Nyx, nattens gudinne (William-Adolphe BouguereauLa Nuit (1883))

Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne. Som en skyggefull figur sto Nyx ved eller nær begynnelsen av verdens skapelse, og var mor til personifiserte guder som Hypnos (søvn) og Thanatos (død). Hennes opptreden i gresk mytologi er sparsommelig, men er avdekket som en figur med usedvanlig makt og skjønnhet.

Nyx var en av de første vesener i universet og var antagelig datter til Khaos, men en del kilder antyder isteden at guddommen Fanes var opphavet. Hun var både søster og ektemake med Erebos (mørket). Flere av hennes avkom ble enten født uten far eller eventuelt med Erebos som far. Nyx og hennes datter Hemera var personifiseringer av natt og dag. Fra natten ble dagen født, og når Hemera kom, gikk Nyx, og når Nyx kom, forsvant Hemera.

Kultfigur

I oldtidens Hellas var det svært sjelden at Nyx var fokus for kultdyrkelse. I henhold til geografen Pausanias hadde hun et orakel i akropolis ved Megara.

Oftere lurte Nyx rundt i bakgrunnen av andre kulter. Det var således en statue kalt «Nyx» i Artemistempelet i Efesos. Spartanerne hadde en kult for Søvn og Død, født som tvillinger. Kulttitler komponert av sammensetningen nyx- er bevitnet for en rekke guder, mest kjent er Dionysos Nyktelios «nocturnal» og Afrodite Filopannyx «som elsket hele natten».

Referanser

  1. ^ Pausanias 1.40.1).
  2. ^ Pausanias 3.18.1.
  3. ^ Pausanias 1.40.6)
  4. ^ De orfiske hymnene; nr 55.

Litteratur