I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til ORF, og utforske dens opprinnelse, mening og relevans i dag. ORF har vekket interesse og nysgjerrighet hos mange mennesker over tid, og i denne artikkelen skal vi prøve å belyse alle aspektene som gjør den så spesiell. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på ulike områder, har ORF satt et uutslettelig preg som fortjener å bli analysert og forstått i dybden. Bli med oss på denne oppdagelses- og kunnskapsreisen om ORF, en opplevelse som lover å være berikende og avslørende.
ORF | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Österreichischer Rundfunk | ||
Type | Offentlig kringkastingsselskap | ||
Org.form | Statlig selskap | ||
Grunnlagt | 1. august 1955 | ||
Eier(e) | Østerrikes regjering | ||
Eierandel i | |||
Hovedkontor | Wien | ||
Land | Østerrike | ||
Medier | Radio, fjernsyn, nye medier | ||
Daglig leder | 13 oppføringer
Oskar Czeija (1924–1938)
Karl Cejka (1958–1960) Josef Scheidl (1960–1967) Gerd Bacher (1967–1974) Otto Oberhammer (1974–1978) Gerd Bacher (1978–1986) Thaddäus Podgorski (1986–1990) Gerd Bacher (1990–1994) Gerhard Zeiler (1994–1998) Gerhard Weis (1998–2001) Monika Lindner (2002–2006) Alexander Wrabetz (2007–2021) Roland Weißmann (2022–) | ||
Nettsted | der.orf.at/index.html | ||
Österreichischer Rundfunk (ORF) (norsk: østerriksk kringkasting) er Østerrikes offentlige allmennkringkaster for radio og fjernsyn, grunnlagt i 1955. ORF er den største medieleverandøren i Østerrike og har hovedkontor i Wien. I tillegg har selskapet regionalkontor i hver av de ni østerrikske delstatene og et kontor i italienske Bolzano i Sør-Tirol. ORF har fire riksdekkende tv-kanaler samt tre riksdekkende og ni regionale radiokanaler. Selskapets finansieres av en kringkastingsavgift (50 prosent) og reklameinntekter (50 prosent).
ORF har røtter tilbake til 1924, da det statlige selskapet Radio-Verkehrs-Aktiengesellschaft (RAVAG) fikk tillatelse til å drive med radiosendinger fra Wien. Faste sendinger startet 1. oktober 1924 som Radio Wien, og året etter hadde kanalen 100 000 lyttere. Ti år senere var sendernettet utbygget til hele landet, og alle østerrikere kunne motta Radio Wiens sendinger mot en månedlig avgift på to schilling.
I 1934 ble RAVAGs studioer angrepet under oppstanden i Wien og siden rasert under julikuppet samme år. Et nytt kringkastingshus ble reist fra 1935 til 1939, og østerrikske myndigheter brukte radiokanalen til propagandaaktiviteter i tett samarbeid med tyske myndigheter. Etter Anschluss i 1938 ble RAVAG oppløst og erstattet av Reichssender Wien som var underlagt den stortyske kringkasteren Reichs-Rundfunk-Gesellschaft i Berlin. Under krigen var den østerrikske kringkasteren viktig for å varsle befolkningen om de alliertes strategiske bombetokt, og kringkastingshuset ble selv delvis ødelagt under et alliert bombetokt vinteren 1945 – etterfulgt av den røde armés Wien-offensiv. Reichssender Wien hadde sin siste sending 6. april 1945, da SS-tropper sprengte Bisamberg-senderen like ved Wien.
Etter beseiringen av Wehrmacht gjenoppsto RAVAG som et uavhengig selskap og startet radiosendinger i det alliert-okkuperte Østerrike 24. april 1945 ved å kunngjøre etableringen av en ny statsregjering ledet av Karl Renner. Sendingene utviklet seg til nye Radio Wien som sendte fra Funkhaus i den sovjetisk-okkuperte sonen av Wien. De sovjetiske okkupasjonsmyndighetene la imidlertid press på kringkasteren, og de vestlige allierte etablerte derfor egne radiokanaler som britiske Alpenland og amerikanske Radio Rot-Weiß-Rot. RAVAG-stasjonen sendte hovedsakelig i den sovjetiske sonen, og med fremveksten av den kalde krigen anså mange østerrikere kanalen som en propagandakringkaster.
En rekke radiostasjoner ble etablert i de ulike okkupasjonssonene utover i 1950-årene, og i 1955 ble de slått sammen til Österreichisches Rundspruchwesen (østerriksk kringkastingsvesen). Samtidig startet det nye selskapet prøvesendinger med fjernsyn. Tre år senere, i 1958, ble selskapet omstrukturert og skiftet navn til Österreichischer Rundfunk GmbH, forløperen til dagens ORF. Österreichischer Rundfunk var tett bundet til staten, og landets partier var blant annet representert i selskapets styre.
Det nye kringkastingsselskapet bygget ut sitt sendenett for fjernsyn mot slutten av 1950-årene. ORF var fremdeles under statlig kontroll, og i 1964 tok nyhetsredaktører og journalister i landet initiativ til en folkeavstemning. Målet var å gjøre ORF fri fra statlig kontroll og fjerne den politiske representasjonen i kringkasterens styre. Med over 832 000 stemmer ble østerrikske myndigheter tvunget til å endre loven, og i 1967 kom en ny lov som fjernet båndene mellom ORF og de politiske partiene.
Oversikt over ORFs radiokanaler: