Obduksjon
I dagens verden har Obduksjon blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien, dens innflytelse på populærkulturen, har Obduksjon klart å fange oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. Dette fenomenet har skapt omfattende debatt og analyser på forskjellige områder, noe som har ført til produksjon av en rekke artikler som søker å utforske og forklare dets mange fasetter. Slik sett ligger viktigheten av å ta opp temaet Obduksjon i dens evne til å inspirere til refleksjoner, reise spørsmål og skape større forståelse for dens betydning i dag.
En obduksjon, også kjent som post-mortem undersøkelse, autopsi eller likåpning, er en medisinsk prosedyre som består i å undersøke et lik for å bestemme årsak og forløp av vedkommendes død og å undersøke eventuelle sykdommer eller skader. Den er vanligvis utført av en spesialistutdannet lege som kalles en patolog.
En nekropsi er en post-mortem undersøkelse av et dyr.
Etymologi
Ordet obduksjon kommer fra det latinske substantivet obductio som er dannet av obducere, som egentlig betyr «å dekke til (et lik etter en undersøkelse)». Autopsi kommer fra det greske ordet for å «se seg selv». Nekropsi er gresk for å «se en død kropp». Post mortem er latin og betyr «etter døden».
Typer
Det er to typer obduksjoner:
- Rettslig obduksjon er utført av rettslige hensyn.
- Klinisk eller akademisk obduksjon blir vanligvis utført i et sykehus for å avgjøre dødsårsak for forsknings- eller undervisningsformål.
Rettslig obduksjon
I USA blir dødsfall registrert i følgende kategorier:
I Norge foregår rettslige obduksjoner enten ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo eller ved den patologiske avdelingen ved et av regionsykehusene. Rettsmedisinsk obduksjon rekvireres av politikammerets vakthavende politijurist. Utgiftene dekkes av politikammerets budsjett.[trenger referanse]
Klinisk obduksjon
En klinisk eller akademisk obduksjon kan ha to hovedmål. De kan gi bedre innsikt i patologiske prosesser og bestemme faktorer som medvirket til pasientens død. Den har også en viktig rolle i å kontrollere behandling som er gitt pasienten. Obduksjonen kan også gi informasjon som kan forebygge liknende dødsfall senere.
Klinisk obduksjon foretas langt oftere ved dødsfall som skjer på sykehus, eller på vei til sykehus, enn ved dødsfall hjemme eller utendørs.[trenger referanse] Det er ofte problemer med dekning av transportutgifter ved obduksjon etter dødsfall utenfor sykehus.[trenger referanse]
Obduksjon er et godt middel for å sikre at samfunnets dødsårsaksregister er pålitelig. Siden obduksjon skjer sjelden, særlig ved dødsfall utenfor sykehus, kan det forventes usikkerheter og feil i dødsårsaksregisteret.[trenger referanse]