Ohio

I dagens verden har Ohio blitt et tema med stor interesse og relevans. Over tid har dette temaet vært gjenstand for debatt, forskning og analyser av eksperter og forskere fra ulike disipliner. Fra sin opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn, har Ohio spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av menneskeheten. I denne artikkelen vil vi utforske dette spennende emnet i dybden, undersøke dets forskjellige aspekter og dets innflytelse på forskjellige områder. Gjennom grundig analyse og en omfattende visjon vil vi søke å kaste lys over dette emnet for bedre å forstå dets betydning og relevans i dagens verden.

Ohio
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadColumbus
Største byColumbus
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

116 095,96 km²
106 055,82 km²
10 040,14 km²
Befolkning
- Tetthet
11 536 504 (2010)
99,37 innb./km²
Innlemmetnr: 17
år: 1803
ForkortelseOH
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
GuvernørMike DeWine
Beliggenhet
Kart over Ohio
Ohio (rødt) i USA

Ohio er en av USAs delstater. Den er den 34. største og dekker et areal på 106 096 km². Delstaten hadde 11 536 504 innbyggere ifølge folketellingen i 2010 og ble en stat i 1803. Hovedstaden er Columbus, mens andre byer er Cleveland, Toledo og Cincinnati.

Geografi

Ohio er regnet som den østligste av midtveststatene. Staten grenser til Michigan og Eriesjøen i nord, Pennsylvania i øst, Vest-Virginia og Kentucky i sør og Indiana i vest. Nordvestre Ohio er et forholdsvis flatt område, mens det er mer kupert i sørøst.

Staten har 88 fylker (counties på engelsk).


Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen i 1800–2019
År Folkemengde
1800
  
45 365 - %
1810
  
230 760 408,7%
1820
  
581 434 152,0%
1830
  
937 903 61,3%
1840
  
1 519 467 62,0%
1850
  
1 980 329 30,3%
1860
  
2 339 511 18,1%
1870
  
2 665 260 13,9%
1880
  
3 198 062 20,0%
1890
  
3 672 329 14,8%
1900
  
4 157 545 13,2%
1910
  
4 767 121 14,7%
1920
  
5 759 394 20,8%
1930
  
6 646 697 15,4%
1940
  
6 907 612 3,9%
1950
  
7 946 627 15,0%
1960
  
9 706 397 22,1%
1970
  
10 652 017 9,7%
1980
  
10 797 630 1,4%
1990
  
10 847 115 0,5%
2000
  
11 353 140 4,7%
2010
  
11 536 504 1,6%
2019
  
11 689 100 1,3%
Kilder: Kilde: 1910–2010
2019 Estimate

Økonomi

Ohio regnes som en tradisjonell industristat med stor stålproduksjon, samt maskineri-, kjemikalie-, og næringsmiddelproduksjon. Deler av Ohio rundt byer som Cleveland i nord, regnes som en del av «rustbeltet» med nedgang i befolkningstallet etterhvert som nedgangstider i tungindustrien tvang folk til å flytte sør- og vestover.

Mye av Ohio er fruktbart med et variert jordbruk som omfatter storfe-, fjærkre-, svine-, korn-, soya- og tomatproduksjon.

Ohio har 13 statsuniversiteter, hvorav Ohio State University er USAs tredjestørste universitet.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 461,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 5,5% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,2% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 33.338 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Historie

Som det meste av det som i dag er USA, var Ohio først befolket av indianere. Iroquois-stammen førte krig mot flere andre grupper og erobret Ohio-området som sine jaktmarker. Franskmennene begynte å sette opp handelsruter gjennom Ohio på 1700-tallet, men ga slipp på området etter krig mot britene i 1763.

Opprinnelig var Ohio en del av nordvestterritoriet, som etter hvert ble delt opp i stater tidlig på 1800-tallet. Staten ble sluppet inn i unionen 19. februar 1803 som den 17. delstaten.

Ohio er delstaten som i størst grad stemmer på samme presidentkandidat som USA i sin helhet. Siden 1964 har vinneren i Ohio også vunnet presidentvalget, med unntak av i 2020.

Politikk

På føderalt plan representeres Ohio av to senatorer og 18 representanter. Den statlige lovgivende forsamlingen består av et senat med 33 medlemmer og et hus med 99 medlemmer.

I delstatspolitikken har Ohio siden tidlig på 90-tallet vært kontrollert av republikanerne. Demokratene erobret guvernørembetet ved valget i 2006, men republikanerne tok det tilbake i 2010. Republikanerne har et solid flertall i begge kamrene i delstatsforsamlingen. I Senatet er styrkeforholdet 24-9, i Huset 61-38.

På føderalt nivå er Ohio regnet som en vippestat, men republikanere ligger noe foran her også. Demokratene og republikanerne har en senator hver, mens 12 av de 16 plassene i representantenes hus besittes av republikanere. Demokratene har støtte i nordlige deler av Ohio, mens republikanerne står sterkest i sør.

Kjente personer

Referanser

  1. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data – 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 15. september 2012. Besøkt 18. februar 2012. 
  2. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data—2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 10. oktober 2013. Besøkt 18. februar 2012.  Arkivert 20110823162839 hos WebCite
  3. ^ «QuickFacts Ohio; UNITED STATES». 2019 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. 18. februar 2020. Arkivert fra originalen 27- desember 2018. Besøkt 18. februar 2020.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  4. ^ Emily Flitter, New York Times: : «USA-valg» trykt i BT-magasinet 17. oktober 2020

Eksterne lenker

Regional-geografien