Oslosildre
Betydningen av Oslosildre i dagens samfunn er ubestridelig. Enten som en fremtredende skikkelse innen et spesifikt felt, som diskusjonstema i ulike sammenhenger, eller som en minnedag, spiller Oslosildre en grunnleggende rolle i menneskers liv. Dens innflytelse spenner fra politikk til underholdning, og dens relevans gjenspeiles i oppmerksomheten den får fra media og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Oslosildre på ulike aspekter av hverdagen, og analysere betydningen i den nåværende konteksten.
| Oslosildre | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Saxifraga osloensis Knaben | |||
| Populærnavn | |||
| oslosildre | |||
| Hører til | |||
| sildreslekta, sildrefamilien, Saxifragales | |||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørre steder | ||
| Utbredelse: | Norge, Sverige | ||
Oslosildre (Saxifraga osloensis) er en ettårig urt i sildrefamilien.
Den blir opptil 20 cm høy og er kjertelhåret. Stengelen er opprett og har spredte blad med tre fliker, der den midterste fliken er størst. Ved basis av stengelen er det en rosett med større blad. Blomstene er hvite og 6–10 mm store. Kronbladene har et lite hakk og er omtrent tre ganger så lange som begerbladene. Planten vokser på kalkrike berg og tørrbakker.
Oslosildre har oppstått som en hybrid mellom skåresildre og trefingersildre. Den har dobbelt så mange kromosomer (2n = 44) som foreldreartene, som begge har 2n = 22. Trefingersildre er en lavlandsart som er utbredt i Sør- og Mellom-Europa samt tilstøtende deler av Asia og Nord-Afrika, mens skåresildre er en europeisk fjellart som også finnes i vestlige Nord-Amerika. Oslosildre har derimot en begrenset utbredelse og forekommer kun i et belte som strekker seg over Den skandinaviske halvøy fra Moss, Hurum, Oslo og Modum østover gjennom Midt-Sverige fra Dalsland til Uppland. Den norske botanikeren Gunvor Knaben beskrev arten i 1954 og påviste at den hadde dobbelt kromosomtall i forhold til de to andre artene.
Bilder
-
Ved inngangen til SVT i Stockholm -
Stengelblad
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av oslosildre Saxifraga osloënsis som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ S. Ericsson (2013) Saxifraga osloensis. In: IUCN Red List of Threatened Species 2013 Besøkt 18. oktober 2015.
Litteratur
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 170. ISBN 82-512-0355-4.
- «Hällebräcka». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 18. oktober 2015.
- G. Knaben (1954). «Saxifraga osloensis n. sp., a tetraploid species of the Tridactylites section». Nytt magasin for botanikk. 3: 117–138. ISSN 0029-6856.
- T. Nilsson og P.E. Jorde (1998). «Allozyme variation in allotetraploid Saxifraga osloensis and its diploid progenitors» (PDF). Nordic Journal of Botany. 18 (4): 425–430. ISSN 0107-055X. doi:10.1111/j.1756-1051.1998.tb01519.x.
Eksterne lenker
- (en) Oslosildre i Encyclopedia of Life
- (en) Oslosildre i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Oslosildre hos NCBI
- (en) Oslosildre hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Saxifraga osloensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Saxifraga osloensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Saxifraga osloensis – detaljert informasjon på Wikispecies
- Kristins flora – Oslosildre
