Paganisme

I dagens verden er Paganisme et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Fra politikk til vitenskap, gjennom kultur og samfunn generelt, har Paganisme skapt økende interesse de siste tiårene. Enten på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv eller dens langsiktige implikasjoner, har Paganisme blitt en avgjørende faktor i global beslutningstaking. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Paganisme og dens innflytelse på den moderne verden, samt dens mulige konsekvenser for fremtiden.

Paganisme er en internasjonal gruppebetegnelse på forskjellige eldgamle naturreligioner som dyrker en ikke-monoteistisk guddom. Paganisme blir ofte definert, noe nedsettende, som hedenskap, blant annet i forbindelse med ikke-kristne og ikke-jødiske stammereligioner. Ordet kan også brukes mer generelt om en sekulær, verdslig kultur eller livsanskuelse.

Wicca var pr. 2004 den tallmessig største av de ny-paganistiske religionene, mens hinduismen av mange[hvem?] regnes som den eneste store uavbrutte paganistiske religion. Ulike former for sjamanisme er også paganistisk, og blir fortsatt praktisert av ulike urbefolkninger.

Historikk

Pagan kommer fra gresk der det betyr en som bor på landsbygda. og ble i den latinske formen pagus særlig brukt om galliske og germanske landsbyer. Dette henger sannsynligvis sammen med at de som bodde på landsbygda, ute på hedene, ofte kalt hedninger, ble kristnet sist og at deres religion ble ansett som bondsk hedenskap. Faktisk har mange urgamle, folkelige tradisjoner holdt seg nærmest intakte frem til vår tid.[trenger referanse] Eksempler på dette er påskeegg, maistang, st. hansbål og juletre.

Se også

Referanser

  1. ^ Krzywinski, Therese (28. desember 2004). «Hekser, hedninger og hysteri». Bergens Tidende. 

Eksterne lenker