Passio Olavi

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Passio Olavi i detalj, analysere dets opprinnelse, dets relevans i dagens samfunn og dets innvirkning på forskjellige områder. Passio Olavi er et tema som har vakt stor interesse over tid og har vært en kilde til debatt og refleksjon på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de mange fasettene til Passio Olavi, og adressere dens implikasjoner på både individuelt og kollektivt nivå. Fra dens innflytelse i fortiden til dens projeksjon i fremtiden, tilbyr denne artikkelen en omfattende visjon av Passio Olavi, og inviterer leseren til å utdype sin forståelse og reflektere over dens betydning i en verden i konstant transformasjon.

Gerhard Munthes vignett til Olav den helliges saga i Heimskringla viser St. Olav som himmelkongen

Passio Olavi, egentlig Passio et miracula beati Olavi (Hellig Olavs lidelse og undergjerninger eller Hellig Olavs liv og jærtegn) er en samling legender omkring den norske rikshelgenen Olav den hellige. Teksten ble antagelig samlet mens Øystein Erlendsson var erkebiskop i Nidaros (1159–1188), og er muligens skrevet av Øystein selv.

Egil Kraggerud daterer Passio Olavi til ca. 1150-1160.

Teksten finnes i to versjoner; den lange er kjent i en norrøn utgave fra Gammelnorsk homiliebok, og skulle leses ved Olsok. En kortere versjon på latin må ha hatt vid utbredelse, og er funnet flere steder i Europa: England, Frankrike, Wien, Finland. Den lange versjonen er også kjent i et engelsk håndskrift, fra Fountains Abbey i York, som var Lyseklosterets moderkloster.

Moderne utgaver

Referanser

  1. ^ Egil Kraggerud. «Hellig-Olavs dåp hos Theoricus Monachus og i hans kilder». I: Collegium Mediviale, 2012, side 107.
  2. ^ a b c Gro Steinsland i innledningen til teksten i antologien Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder, 2004.