Per Egil Ahlsen

I denne artikkelen vil temaet Per Egil Ahlsen bli behandlet fra et bredt og detaljert perspektiv, med sikte på å gi leserne en komplett og berikende visjon om denne saken. Gjennom en omfattende og grundig analyse vil ulike aspekter og tilnærminger knyttet til Per Egil Ahlsen bli utforsket, for å gi relevant og oppdatert informasjon. De ulike implikasjonene og konsekvensene som Per Egil Ahlsen kan ha i ulike sammenhenger vil også bli undersøkt, samt mulige løsninger eller anbefalinger for å løse dette problemet effektivt. Med et kritisk og reflektert perspektiv har denne artikkelen som mål å tilby leseren solid og velfundert kunnskap om Per Egil Ahlsen, og dermed fremme større forståelse og bevissthet rundt det.

Per Egil Ahlsen
Født4. mars 1958Rediger på Wikidata (66 år)
Fredrikstad
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKniksenprisen for årets midtbanespiller (1990)
Kniksens hederspris (1992) (sammen med: Egil Olsen)
Høyde180 centimeter
Posisjonmidtbane/midtstopper
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1976–1986​ Fredrikstad 182 (28)
1987–1992​ Brann 132 (5)
1990–1991​ → Fortuna Düsseldorf (lån) 11 (0)
1993–1994​ Fredrikstad
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1983 Norge U21 2 (2)
1983–1992 Norge 54 (3)
Trenerkarriere
1993 Fredrikstad
1996–1997 Østsiden

Per Egil Ahlsen (født 4. mars 1958 i Fredrikstad) er en norsk tidligere fotballspiller. Ahlsen begynte som midtbanespiller, men ble senere omskolert til midtstopper. Han spilte 54 A-landskamper for Norge, og var kjent for sine langskudd.

Fotballkarriere

Ahlsen begynte sin karriere på seniornivå i Fredrikstad på midten av 70-tallet. Han debuterte i 1976, og ble juniornorgesmester samme sesongen. Han ble cupmester med FFK i 1984, mye takket være sitt fantastiske frisparkmål fra 35 meter – en scoring som ofte blir regnet som det flotteste målet som noen gang er scoret i norsk fotball. I 1987 gikk Ahlsen til Brann. Overgangssummen på 275 000 kroner var på tidspunktet rekordsum mellom to klubber i Norge. Han spilte seks sesonger for Brann, kun avbrutt av et kort låneopphold i tyske Fortuna Düsseldorf. I denne perioden ble han en svært populær og betydningsfull spiller på Brann-laget.

I september 1990 fikk Ahlsen, i en alder av 32 år, sjansen til å spille profesjonelt i utlandet da Fortuna Düsseldorf hentet ham til Bundesliga på lån fra Brann. Underveis i oppholdet fikk treneren som hentet ham til Fortuna, Aleksandar Ristic, sparken. Da ryggplagene Ahlsen tidligere hadde vært plaget av mens han spilte for Brann, blusset opp igjen, havnet han utenfor laget, og han mistet tilliten fra den nye treneren Josef Hickersberger. Da klubben i mars 1991 skulle ta avgjørelsen om Ahlsen ville bli tilbudt ettårskontrakt, valgte de heller å la ham gå før sesongen var omme. Ahlsen spilte åtte seriekamper fra start og fikk tre innhopp for Fortuna Düsseldorf. I starten av mai var Ahlsen tilbake igjen hos Brann.

Etter 1992-sesongen forlot han Brann til fordel for moderklubben Fredrikstad, der han i 1993 i tillegg til å være spiller delte treneransvaret med Frode Hansen. Etter 1993-sesongen ga han seg, før han på nyåret i 1994 gjeninntrådte som spiller for det som ble hans siste sesong som fotballspiller. Han ble kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG både i 1984 og 1987, første gang som Fredrikstad-spiller, andre gang som Brann-spiller.

Ahlsen var i flere år på 2000-tallet hjelpetrener for FFK under Knut Torbjørn Eggen og Egil Olsen.

Reality-TV

I 2010 var han med i NRK-serien Mesternes Mester.

Karriere som spiller

(Sist oppdatert 11. januar 2006)

Klubb Kamper* Mål* Periode
Norges flagg Fredrikstad 182 28 1976-1986
Norges flagg Brann 132 5 1987-1992
Tysklands flagg Fortuna Düsseldorf (lån) 11 0 1991

* Kun eliteseriekamper.

Landskamper

Referanser

  1. ^ FBref, FBref spiller-ID cb056073
  2. ^ transfermarkt.com, oppført som Per-Egil Ahlsen, Transfermarkt spiller-ID 84617, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Sten W. Karlsen (25. oktober 1976). «Seier til FFK etter 71 minutter i stor spenning». Fredriksstad Blad. s. 6. 
  4. ^ «Årets Spiller 1962-96:». VG. Arkivert fra originalen 31. oktober 2004. Besøkt 17. november 2015. 

Eksterne lenker