Per Holck
I denne artikkelen vil temaet Per Holck bli behandlet fra et bredt og detaljert perspektiv, med sikte på å gi leserne en komplett og berikende visjon om denne saken. Gjennom en omfattende og grundig analyse vil ulike aspekter og tilnærminger knyttet til Per Holck bli utforsket, for å gi relevant og oppdatert informasjon. De ulike implikasjonene og konsekvensene som Per Holck kan ha i ulike sammenhenger vil også bli undersøkt, samt mulige løsninger eller anbefalinger for å løse dette problemet effektivt. Med et kritisk og reflektert perspektiv har denne artikkelen som mål å tilby leseren solid og velfundert kunnskap om Per Holck, og dermed fremme større forståelse og bevissthet rundt det.
| Per Holck | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. jan. 1942 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, antropolog, lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Per Erling Holck (født 4. januar 1942 i Oslo) er en norsk lege og professor i anatomi med biologisk antropologi og rettsantropologi som spesialfelt. Han har også medvirket ved en rekke arkeologiske utgravninger, blant annet i Gamlebyen og ved Gokstad og Oseberg. Ved siden av sitt virke som medisiner er Per Holck forfatter av en rekke bøker og artikler om kulturhistorie og folkloristikk.
Som elev ved Holtet videregående skole leverte han en modell av Middelalderbyen Oslo som særoppgave, tok del i utgravingene i Gamlebyen (Oslo) og Mariakirken i Oslo, og utga i 1970 ei bok om utgraving av skjeletter. Interessen for historie gjorde at han som ung overveide å studere arkeologi. Etter fullført studium som cand.med. fra Universitetet i Heidelberg i 1968 var han privatpraktiserende allmennlege i Asker frem til 1987. Samtidig forsket han videre innen antropologi og fremla i 1975–82 teorien om at Mariakirken i Oslo var gravsted for dronning Eufemia av Rügen og hennes ektefelle, kong Håkon V. Holcks avhandling Cremated bones (om kremering) ga ham i 1987 graden dr.med. ved Anatomisk institutt (UiO), der han senere har vært tilsatt, siden 1993 som professor. Han var også bestyrer for de Schreinerske samlinger av 8500 skjeletter, deriblant hodeskallen til Mons Somby, som i 1854 ble halshogd for sin medvirkning til Kautokeino-opprøret. Da slektninger av Somby krevde hodeskallen utlevert, valgte Det akademiske kollegium (UiO) i 1996 etter press fra Sametinget ved president Ole Henrik Magga å etterkomme kravet, mot instituttets ønske.
Holck er mye brukt som sakkyndig for politiet og i rettsmedisin og er kjent fra mange saker i media. Han var i 1996, sammen med Richard Helmer, sakkyndig i Therese-saken, da de slamsugde Ringentjernet. At Henrik Wergeland i 1845 døde av tuberkulose, motbeviste han i en artikkel i 1996 – han døde mest sannsynlig av lungekreft. Sent i 1999 avviste han at bittmerkene i Torgersen-saken stammet fra siktede og underskrev i 2006 en erklæring om dette. Holck påviste i 2008 at to av Osebergfunnets kvinner led av kreft, deriblant kvinnen som ble antatt å være dronning Åsa, Harald Hårfagres bestemor. At Gokstadskipets høvding Olav Geirstadalv Gudrødsson døde av hoggskader fra nærkamp, fant han ut i 2007. Samme år fremkastet han teorien om at 1200-tallets «kirurger», bartskjærerne, boret hull i hodeskaller for å fjerne galskap, som man den gang trodde var forårsaket av «de gales sten», en stein gjemt i skallen. At den såkalte Sigurd Jorsalfarers hodeskalle på Akershus var uekte, påviste han i 2014. Han har forelest ved en rekke utenlandske universiteter, samt ved FBI i Washington.
Utgivelser
- Per Holck (1970). Skjelettgraving, en innføring i antropologi for arkeologer. Universitetsforlaget.
- Holck, Per. "Finnes Håkon 5's hodeskalle." St. Hallvard (1975).
- Per Holck (1987). Cremated bones. A medical-anthropological study of archaeological material on cremated burials.
- Per Holck, red. (1987). Til min by. Universitetsforlaget.
- Per Holck (1989). Oslo gjennom tidene. Dreyer.
- Per Holck (1993). Merkedager og gamle skikker. Cappelen, Oslo.
- Per Holck (1995). Livets høytider. Skikker og overtro fra vugge til grav. Cappelen, Oslo.
- Per Holck (1996). Osteologi. Unipub.
- Per Holck (1996). Norsk folkemedisin. Kloke koner, urtekurer og magi. Cappelen.
- Per Holck (2005). Bernt Anker. Samtid, liv og forfatterskap. Solum, Oslo.
- Holck, Per. "Skjelettene fra Gokstad-og Osebergskipet." Antropologiske skrifter 8 (2009).
- Gunnar Nicolaysen og Per Holck (2013). Kroppens funksjon og oppbygning. Gyldendal Akademisk, Oslo.
- Per Holck (2014). Sigurd Jorsalfarers hodeskalle på Akershus? : en detektivhistorie, Viking, B. 77.
- Per Holck (2017). 1000 ords historie. SpreDet, Oslo.
Referanser
- ^ Leiv Otto Watne (2008). «Intervjuet: Per Holck. Engasjement for det uvanlige». Tidsskrift for Den norske legeforening: 128:950–1.
- ^ Tore Ness (25.9.1989). «Oslo-historie på resept». Aftenposten.
- ^ Aftenposten 09.04.2008
- ^ At Holck tilbakeviste hodeskallen er omtalt av Kulturhistorisk museum ved UiO, Mysteriet Sigurd Jorsalfars hodeskalle (sist lest 8. september 2015), som igjen viser til artikkelen Per Holck (2014): «Sigurd Joursalfarers hodeskalle på Akershus? En detektivhistorie» i Viking (tidsskrift), i Norsk Arkeologisk Selskaps årbok, LXXVII:127-143, 2014.