Polesie
Polesies navn går igjen i hodet til mange, enten det er på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i dagens verden eller rett og slett på grunn av dets historiske arv. Polesie har vært gjenstand for debatt, studier og beundring gjennom årene, og dens innflytelse har gått over grenser og generasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Polesie, fra opprinnelsen til dens innvirkning i dag, inkludert prestasjoner, kontroverser og arven den har etterlatt seg i samfunnet. Gjennom en detaljert analyse vil vi oppdage viktigheten av Polesie og dens rolle i feltet den opererer i, og tilbyr et omfattende perspektiv som lar oss bedre forstå dens relevans i dagens verden.
Polesie, eller Polesje (belarusisk: Палесьсе – Paljessie, ukrainsk: Полісся – Polissja, russisk: Полесье – Polesie, latin: Polesia), er en historisk og geografisk region i sørvestlige deler av Den østeuropeiske slette – hovedsakelig i Belarus og Ukraina, men også delvis innenfor Polen og Russland. Området ligger sør for forhøyninger i slettelandskapet blant annet De belarusiske høyder. Polesie er et av de største myrlendte områdene i Europa, og sumpområdene i regionen er kjent som Rokitnomyrene, Pinskmyrene (etter byen Pinsk) eller Pripjatmyrene (etter elven Prypjats som drenerer området). Området er for en stor del skogkledd.
Geologisk tilhører det De volhynske trappene, også kjent landskapsmessig som det Volhyn-podolske høyland.[trenger referanse]
Navnet Polesie har en slavisk rot og kan oversettes noe fritt med «skogområde».
Tsjernobyl kjernekraftverk ligger i dette området, på Ukrainas side av grensen.
Referanser
- ^ a b Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044456.
