Preken

I dagens verden har Preken blitt et tema med stor relevans og debatt. Siden opprinnelsen har Preken påvirket menneskers liv på ulike måter, og generert motstridende meninger og divergerende posisjoner. Dens innflytelse har overskredet grenser og har markert et før og etter i menneskehetens historie. Over tid har Preken vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, og betydningen har ikke sluttet å vokse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Preken, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens projeksjon i fremtiden.

Jesus Kristus som forkynner, maleri av Carl Heinrich Bloch.

Preken (fra latin praedicare, «å utrope») eller forkynnelse, betegner de taler som prester og religiøse lærere holder for en menighet eller gruppe mennesker, hvor de legger ut om sin tro og forsøker å vinne tilslutning for denne, samt oppmuntre til et liv i overensstemmelse med denne. Prekener er et forsøk på overtalelse, på å få dem som stiller seg tvilende eller uenige, til å akseptere predikantens syn og selv tro på det samme.

Preken er en del av den kristne gudstjenesten, og kan i prinsippet skje hvor som helst, også utendørs.

I middelalderen var prekenen av størst betydning på misjonsmarken, der hedninger skulle omvendes til kristendommen. I 1907 stod det fremdeles i den autoriserte danske utgaven av den katolske messeboken: «Hvis det skal være preken, holdes den som regel etter evangeliet

I kristen språkbruk er homiletikk læren om prekekunsten.

Se også

Referanser

  1. ^ Ellingsen, Ingemann: «preken» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. november 2022 fra
  2. ^ Lorenz Bergmann: Kirkehistorie, bind 1 (s. 214), forlaget Haase, København 1973