Ralph Vaughan Williams

I denne artikkelen vil temaet Ralph Vaughan Williams bli tatt opp, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Ralph Vaughan Williams er et tema av stor relevans i dag, da det har en betydelig innvirkning på samfunn, kultur og dagligliv. Gjennom historien har Ralph Vaughan Williams spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av ulike disipliner og har markert viktige milepæler i menneskelig utvikling. Derfor er det avgjørende å fordype seg i de mest relevante aspektene, analysere dens innflytelse i ulike kontekster og utforske fremtidsperspektivene som stammer fra studien. Slik sett søker denne artikkelen å gi en helhetlig og oppdatert visjon av Ralph Vaughan Williams, for å bidra til forståelsen og refleksjon over dens betydning i samtiden.

Ralph Vaughan Williams
Født12. okt. 1872Rediger på Wikidata
Down Ampney
Død26. aug. 1958Rediger på Wikidata (85 år)
London
BeskjeftigelseDirigent, klassisk komponist, koreograf, organist, pedagog, musikkforsker, filmmusikkomponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Royal College of Music
Charterhouse School
EktefelleUrsula Vaughan Williams (1953–)
Adeline Maria Fisher (1897–)
FarArthur Charles Vaughan Williams
MorMargaret Vaughan Williams
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtWestminster Abbey
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserRoyal Philharmonic Societys gullmedalje (1930)
Albert-medaljen (1955)
Walter Willson Cobbett Medal (1930)
Order of Merit
Ralph Vaughan Williams på Commons

Ralph Vaughan Williams (født 12. oktober 1872 i Down Ampney i Gloucestershire, død 26. august 1958 i London) var en britisk komponist. Hans verker består av symfonier, kammermusikk, opera, koraler og filmmusikk. Vaughan Williams var også en viktig innsamler av engelsk folkemusikk og folkesang.

Liv og virke

Vaughan Williams ble født inn i en velstående familie. Han fikk tidlig innføring i musikk og moren og tanten lærte ham å spille orgel, klaver og fiolin. Han ble påmeldt et kurs i musikkteori bare ni år gammel. Vaughan Willams skal 15 år gammel ha bestemt seg for å bli komponist. Han studerte musikk ved Royal College of Music med Hubert Parry som lærer. Senere studerte han ved Trinity College i Cambridge, i Berlin hos Max Bruch og i Frankrike hos Maurice Ravel.

Vaughan Williams' musikk blir beskrevet som utpreget engelsk fra sin epoke med et storslått preg med rikt modulerte harmonier og lyriske melodier. Han skrev ni symfonier der nummer 2 (London) og nummer 3 (Pastoral) blir regnet som mest vellykket. Han sammenlignes med Edward Elgar. Vaughan Williams ble særlig populær i USA.

Han fortsatte å komponere til kort tid før han døde, 85 år gammel.

Verker

Vaughan Williams fra 1920-tallet

Opera

  • Hugh the Drover eller Love in the Stocks (1910–20)
  • Sir John in Love (1924–28)
  • The Poisoned Kiss (1927-29; revisjoner 1936-37 og 1956-57)
  • Riders to the Sea (1925–32), fra skuespillet av John Millington Synge
  • The Pilgrim's Progress (1909–51), basert på John Bunyan's allegori

Balletter

  • Old King Cole (1923)
  • Job, a masque for dancing (1930)

Orkesterverker

  • Symfonier
    • A Sea Symphony (Symfoni Nr. 1), en koral symfoni over tekster av Whitman (1903–1909)
    • A London Symphony (Symfoni Nr. 2) (1913)
    • A Pastoral Symphony (Symfoni Nr. 3) (1921)
    • Symfoni Nr. 4 i F-moll (1931–34)
    • Symfoni Nr. 5 i D (1938–43)
    • Symfoni Nr. 6 i E-moll (1946–47)
    • Sinfonia Antartica (Symfoni Nr. 7) (1949–52)
    • Symfoni Nr. 8 i D-moll (1953–55)
    • Symfoni Nr. 9 i E-moll (1958)
  • In the Fen Country, for orkester (1904)
  • Norfolk Rhapsody No. 1 (1906, rev. 1914)
  • The Wasps (1909)
  • Fantasia on a Theme of Thomas Tallis (1910, rev. 1913 og 1919)
  • Fantasia on «Greensleeves» (1934)
  • Five Variants of Dives and Lazarus (1939)
  • Concerto Grosso, for tre strykestemmer som krever ulike tekniske nivå (1950)
Williams i 1954 fire år før han døde.

Konserter

  • Piano
    • Pianokonsert i C (1926–31)
    • Konsert for to piano og orkester (1946; et gjenarbeid av pianokonsert i C)
    • Fantasia (quasi variazione) over den gamle salme 104 for piano, kor, og orkester (1949)
  • Fiolin
    • The Lark Ascending for fiolin og orkester (1914)
    • Concerto Accademico for fiolin og orkester (1924–25)
  • Bratsj
    • Flos Campi for bratsj, ordløst kor og lite orkester (1925)
    • Suite for bratsj og lite orkester (1936–38)
  • Obo
    • Obokonsert i A-moll, for obo og strykere (1944)
  • Munnspill
    • Romanse i Dess for munnspill og orkester (1951) (skrevet for Larry Adler)
  • Tuba

Korverker

Monument over Williams i Dorking, Surrey.
  • Toward the Unknown Region, sang for kor og orkester (1906)
  • Five Mystical Songs for baryton, kor og orkester (1911)
  • Fantasia on Christmas Carols for baryton, kor og orkester (1912; også arrangert for redusert orkester bestående av orgel, strykere og perkusjon)
  • Messe i G-moll for uakkompagnert kor (1922)
  • Sancta Civitas (Den hellige by) oratorie, tekst tatt hovedsakelig fra Johannes' åpenbaring (1923–25)
  • Te Deum i G (1928)
  • Benedicite for sopran, kor og orkester (1929)
  • In Windsor Forest, fra operaen Sir John in Love (1929)
  • Three Choral Hymns (1929)
  • Magnificat for andre alt, damekor og orkester (1932)
  • Five Tudor Portraits for andre alt, baryton, kor og orkester (1935)
  • Dona nobis pacem, tekst av Walt Whitman og andre (1936)
  • Festival Te Deum for kor og orkester eller orgel (1937)
  • Serenade to Music for seksten solostemmer og orkester (1938)
  • A Song for Thanksgiving (originalt: Thanksgiving for Victory) for forteller, sopransolo, barnekor, blandet kor og orkester (1944)
  • An Oxford Elegy for forteller, blandet kor og lite orkester (1949)
  • Three Shakespeare Songs for uakkompagnert kor komponert for The British Federation of Music Festivals National Competitive Festival (1951)
  • Hodie, et juleoratorium (1954)
  • Folk songs of the Four Seasons for uakkompagnert kor
  • Epithalamion for barytonsolo, kor, fløyte, piano og strykere (1957)
  • Flere salmer

Vokal

  • "Linden Lea", sang (1901)
  • The House of Life (1904)
  • Songs of Travel (1904)
  • The Sky Above The Roof (1908)
  • On Wenlock Edge, sangsyklus for tenor, piano og strykekvartett (1909)
  • Along the Field, for tenor og fiolin
  • Three Poems by Walt Whitman for baryton og piano (1920)
  • Four Poems by Fredegond Shove for baryton og piano (1922)
  • Four Hymns for Tenor, Viola and Strings
  • Merciless Beauty for tenor, to fioliner og cello
  • Four Last Songs to dikt av Ursula Vaughan Williams
  • Ten Blake songs, sangsyklus for lys stemme og obo (1957)

Kammer og instrumentell

  • Strykekvintett i C-moll for fiolin, bratsj, cello, kontrabass og piano (1903)
  • Strykekvartett Nr. 1 i G-moll (1908)
  • Phantasy Quintet for to fioliner, to bratsjer og cello (1912)
  • Six Studies in English Folk-Song, for cello og piano (1926)
  • Strykekvartett Nr. 2 i A-moll (1942–44)
  • Three Preludes on Welsh Hymn Tunes, for orgel (1956)
  • Romanse for bratsj og piano

Orgel

  • Three Preludes on Welsh Hymntunes (Bryn Calfaria, Rhosymedre, Hyfrydol) (1920)
  • A Wedding Tune for Ann (1943)
  • Two Organ Preludes (The White Rock, St. David's Day) (1956)
  • The Old Hundredth Psalm-Tune

Musikk for film, radio og TV

  • Forty-Ninth Parallel (1940)
  • Coastal Command (1942)
  • BBC-versjon av The Pilgrim's Progress (1942)
  • The People's Land (1943)
  • The Story of a Flemish Farm (1943)
  • Stricken Peninsula (1945)
  • The Loves of Joanna Godden (1946)
  • Scott of the Antarctic (1948)

Korps

  • English Folk Song Suite for militærorkester (1923)
  • Toccata Marziale for militærorkester (1924)
  • Flourish for Wind Band (1939)
  • Five Variants on Dives and Lazarus, arr.
  • Sea Songs
  • Overture: Henry V

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001500, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=ralph;n=vaughan+williams
  5. ^ a b c d Kindred Britain
  6. ^ a b The Peerage person ID p53185.htm#i531845, besøkt 7. august 2020
  7. ^ The Peerage
  8. ^ a b Craker, Chris (1993). Bli kjent med klassisk musikk: fra De fire årstider til Pavarotti. : Cappelen. s. 85. ISBN 8202135818. 
  9. ^ a b c Dearling, Robert (1979). Musikkens verd å vite =: Guinness book of music. Oslo: Dreyer. ISBN 8209017748. 

Eksterne lenker


Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot