Rasjonalitet
I dagens verden har Rasjonalitet blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans på arbeidsplassen eller sin innflytelse på populærkulturen, har Rasjonalitet fått en fremtredende plass i den offentlige samtalen. Når vi fordyper oss i denne artikkelen, vil vi utforske de ulike fasettene til Rasjonalitet og undersøke dens betydning i ulike sammenhenger. Fra dens innvirkning på den globale økonomien til dens rolle i utviklingen av teknologi, fortsetter Rasjonalitet å være et svært relevant tema i den moderne verden. Gjennom detaljert analyse vil vi forsøke å belyse kompleksiteten og nyansene rundt Rasjonalitet, i håp om å gi en dypere og mer fullstendig forståelse av dette fenomenet.
Rasjonalitet brukes også innenfor matematikken, se Rasjonal funksjon
Det som er rasjonelt er i samsvar med fornuften. En handling er rasjonell dersom den gir det ønskede resultatet på en ikke-tilfeldig måte.
Den kjente tyske sosiologen Max Weber skiller mellom 4 typer handling:
- Formålsrasjonell: Velger det mest effektive middelet for å realisere målet med handlingen.
- Verdirasjonell: Handler ut fra oppfatningen om at en bestemt handlemåte har ubetinget egenverdi, som kan være etisk, estetisk eller religiøs
- Affektfull handling: Handlingen styrt av følelsene.
- Tradisjonell handling (inkl. normer): Handler utfra vane.
Han skiller altså mellom to typer rasjonalitet:
- Formålsrasjonalitet
- Verdirasjonalitet
Man kan også skille mellom subjektiv og objektiv rasjonalitet. En aktør er:
- Subjektiv rasjonell hvis aktøren handler ut fra det han tror er best.
- Objektiv rasjonell hvis handlingen faktisk er best.
Sentralt om temaet rasjonalitet står teorien om rasjonelle valg og rasjonelle aktører, blant annet innenfor spillteorien.