Reading (Berkshire)
I dagens verden er Reading (Berkshire) et tema som vekker interesse og debatt på ulike områder. Fra politikk til teknologi, Reading (Berkshire) har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og har skapt lidenskapelige diskusjoner og motstridende meninger. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på folks daglige liv, har Reading (Berkshire) blitt et sentralt tema i aktuelle samtaler. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Reading (Berkshire), fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette fenomenet som fascinerer oss så mye.
| Reading | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Region | Sørøst-England | ||
| Adm. grevskap | Intet | ||
| Seremonielt grevskap | Berkshire | ||
| Status | Enhetlig myndighet og by (town) | ||
| Grunnlagt | 871 (Julian) | ||
| Adm. senter | Reading | ||
| Postnummer | RG | ||
| Retningsnummer | 0118 | ||
| Areal | 40,40 km² | ||
| Befolkning | 144 119 (2003) | ||
| Bef.tetthet | 3 567,3 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 61 meter | ||
| ONS-kode | 00MC | ||
 Reading 51°27′15″N 0°58′23″V | |||
Reading (uttales som Redding) er en by og en enhetlig myndighet i Berkshire, England. Den ligger ved stedet hvor elvene Themsen og Kennet renner sammen, omkring halvveis mellom London og Oxford. Byen er ved siden av London et av de viktigste forretningssentra i det sørøstlige England, og flere store britiske og multinasjonale selskaper har sine hovedkvarter der.
Historie
En bosetning ble opprettet på stedet på 700-tallet. Den hadde navnet Readingum, som enten kommer fra angelsaksisk for «Readdas folks sted», eller fra keltisk Rhydd-Inge, «Vadestedet ved elven»; den angelsaksiske teorien er den mest plausible. I 871 ble den inntatt av nordboere (vikinger). Da Domesday Book ble nedtegnet i 1086 hadde den 600 innbyggere, og var en borough, som moderne forstad betyr valgkrets, men som dengang viste til at det var en befestet by. I middelalderen kom mange pilegrimer til Reading Abbey.
Ved slutten av 1500-tallet var Reading den største byen i Berkshire, med over 3000 innbyggere. Den var en viktig kamparena under den engelske borgerkrigen. Byen skiftet hender flere ganger. På tross av gode befestninger varte den lengste beleiringen, i april 1643, bare ti dager. Reading var også åsted for betydelige sammenstøt under den ærerike revolusjonen i 1688
I 1801 hadde byen omkring 9400 innbyggere, og den fortsatte å vokse. Produksjonsindustrien vokste også, og fra 1832 sendte byen to representanter til parlamentet. Et bystyre ble innført i 1839, og to år senere kom jernbanen; enda en jernbanelinje ble anlagt i 1849. I 1851 var det 21 500 innbyggere, mer enn en dobling på 50 år. Den fikk status som et eget grevskap i 1887, og innen 1900 hadde befolkningtallet igjen blitt doblet, til 59 000.
Blant særlig viktige varer som ble produsert var øl (spesielt India Pale Ale, som ble oppfunnet i Reading), planteknoller og kjeks. Ettersom dette på engelsk heter beer, bulbs og biscuits ble byens industri ofte referert til som The Three B's, «De tre B-ene».
Byen fortsatte å vokse på 1900-tallet. I 1911 ble Caversham i Oxfordshire, på den andre siden av Themsen, innlemmet i Reading. I senere år har det kommet til en rekke nye boligområder, og mange pendlere har slått seg ned der. Det har også kommet til flere kjøpesentre.
Idrett
Reading FC spiller i Football League Championship, og har sin hjemmebane på Madejski Stadium.
Litteratur
- Hylton, Stuart (2007): A History of Reading. Chichester, UK: Philimore. ISBN 978-1-86077-458-4.
- Slade, Cecil (2001): The Town of Reading and Its Abbey. Reading, UK: MRM Associates Limited. ISBN 978-0-9517719-4-5.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Reading, Berkshire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Reading, Berkshire – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 
Reading (Berkshire) hos Wikivoyage
- Visit Reading Arkivert 5. juli 2011 hos Wayback Machine.
