Regjeringskonferanse
I våre dager er Regjeringskonferanse et tema som skaper stor interesse i samfunnet. Over tid har Regjeringskonferanse blitt et grunnleggende element i folks daglige liv. Enten på jobb, sosialt eller personlig, spiller Regjeringskonferanse en avgjørende rolle i måten vi lever på. Gjennom historien har Regjeringskonferanse utviklet seg og tilpasset seg samfunnets behov og krav, og blitt et tema for stadige studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og konsekvensene av Regjeringskonferanse i hverdagen, samt dens innflytelse på ulike felt og sektorer.
Regjeringskonferanse er et formelt møte som holdes av en norsk regjering før en sak skal fremmes for Kongen i statsråd, vanligvis et par ganger i uken.
Beslutninger som i henhold til konstitusjonen skal treffes av Kongen, treffes av Kongen i statsråd. Dette er en meget formell sammenkomst der kongen sier ja til de forslag som de enkelte statsråder fremmer, hver på sitt felt. Regjeringssjefen er ansvarlig for at kongen ikke samtykker i et forslag som strider mot konstitusjonen. For å sikre at kongens beslutninger er uangripelige konstitusjonelt sett, drøftes alltid beslutningene på forhånd i et formelt møte der statsrådene presenterer de forslag som vedkommende regjeringsmedlem ønsker å fremme i det påfølgende møte med kongen. Det føres protokoll fra regjeringskonferansene og skal alltid anføres om noen av statsrådene har uttalt seg mot forslaget. Dersom statsministeren er imot forslaget, blir det ikke fremmet.
I tilslutning til den formelle regjeringskonferansen er det vanligvis også uformelle drøftinger om en eller flere saker som statsrådene ønsker å fremme senere. Slike drøftinger skjer på basis av notater utarbeidet i det enkelte departement. Regjeringen plikter ikke å føre protokoll fra disse uformelle drøftingene.
Eksterne lenker
- Om regjeringskonferanse, fra nettstedet regjeringen.no
- Om r-konferanser kort innføringsbok publisert av Statsministerens kontor om regjeringskonferanser (november 2016)