Retsina
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Retsina, som har vakt økende interesse i nyere tid. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har dette temaet skapt debatter og refleksjoner på ulike områder, som samfunn, kultur, politikk, økonomi og vitenskap. Dens implikasjoner, dens utvikling over tid og dens relevans i dag vil bli utforsket, med sikte på å tilby en omfattende og detaljert visjon av Retsina. Dens forskjellige dimensjoner vil bli undersøkt, og analysere konsekvensene, dens innflytelse på det globale nivået og dens fremtidige projeksjon. Gjennom en dyp og uttømmende analyse er målet å bidra til forståelse og kunnskap om Retsina, og dermed berike debatten og refleksjonen rundt dette temaet av utvilsomt betydning.
Retsina (Ρετσίνα på gresk) er en gresk harpikssmakende hvit- eller rosévin, som har blitt laget i minst 2700 år. Druene savatiano og roditis er dominerende.
Den spesielle smaken sies å komme fra at vinkarene, spesielt amforaer, i antikken ble tettet med furukvae fra Aleppo.[trenger referanse] Før man oppfant ugjennomtrengelige glassflasker, gjorde oksygenet at mange viner ble ødelagt i løpet av et år. Furukvaen holdt luften ute, samtidig som den tilførte vinen aroma av harpiks. Med tiden gjorde tilførsel av kvae under gjæringen at vinen fikk en enda mer utpreget smak, samtidig som den holdt seg enda bedre.
I det 3. århundre e.Kr. begynte romerne å bruke tønner, noe som fjernet det vintekniske behovet for kvae, men smaken i seg selv var blitt så populær at metoden fortsatt idag er utbredt.[trenger referanse]
Den er kanskje den mest brukte vinen i Hellas (selv om den ikke er like populær i alle områder), og på grunn av den kraftige smaken passer den best til middelhavsretter med mye urter.[trenger referanse] Utenfor Hellas produseres retsina også på Kypros.