Riksrett
I dagens verden har Riksrett blitt en sak som får mer og mer aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk til vitenskap, kultur og teknologi har Riksrett skapt stor interesse og debatt blant både eksperter og innbyggere. Uansett om det er en historisk figur, en vitenskapelig oppdagelse eller et kulturelt fenomen, har Riksrett fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike tilnærmingene og perspektivene som finnes rundt Riksrett, og undersøke dens innvirkning på hverdagen vår.
Riksrett er en domstol, eller en domstollignende prosess, med oppgave å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn, som statsråder, dommere, eller landets statssjef.
I Norge har det blitt nedsatt riksrett syv ganger i løpet av 1800-tallet. Riksrettssaken i 1884 førte til at parlamentarismen ble innført, noe som førte til at riksrett – og trusler om riksrett – i liten grad har vært benyttet, fordi et flertall i Stortinget når som helst kan felle en regjering.
På engelsk brukes ordet impeachment om riksrettsanklager og -saker. I USA er riksrettstiltale på føderalt nivå reist 21 ganger, oftest mot dommere. De amerikanske presidentene, Andrew Johnson (1868), Bill Clinton (1999) og Donald Trump har blitt stilt for riksrett. Donald Trump har vært stilt for riksrett for to ganger. Begge ganger ble han frikjent, første gang i 2020, andre gang i 2021. Bill Clinton ble frikjent for å ha løyet under ed om forholdet til Monica Lewinsky. I 1974 trakk Richard Nixon seg før det ble reist tiltale om hans innblanding i Watergate-saken.
Se også
- Riksrett (Norge)
- Rigsretten (Danmark)
- Landsdómur (Island)
- Riksrett (USA)
Referanser
- ^ a b c Oppslagsordet «Impeachment» i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst, artikkel oppdatert 2012)
- ^ «U.S. Senate: Impeachment». www.senate.gov. Besøkt 17. november 2019.