Riksvei 52

I våre dager har Riksvei 52 blitt et tema av stor betydning i dagens samfunn. Flere og flere mennesker er interessert i å lære mer om Riksvei 52 og dens implikasjoner på ulike områder av livet. Fra politikk til teknologi til populærkultur har Riksvei 52 vist seg å ha en betydelig innvirkning på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Riksvei 52, analysere dens opprinnelse, evolusjon og dens innflytelse i dag. I tillegg skal vi se nærmere på hvordan Riksvei 52 har formet og fortsetter å forme verden rundt oss. Bli med oss ​​på denne oppdagelsesreisen om Riksvei 52!

Riksvei 52
{{{navn}}}
Rv52 oppover Mørkedalen nord for Tuv
Strekning
Borlaug, Lærdalsentrum, Gol
Riksvei 52
Data
Lengde79,3 km
Statusriksvei
Høyeste punkt1137 moh
Tilstøtende riksveier
Restriksjoner
Kolonnekjøring
om vinteren
Hemsedalsfjellet

Riksvei 52 (Rv52) går mellom Borlaug i Lærdal og sentrum i Gol. Veiens lengde er 79,3 km, hvorav 17,6 km i Vestland og 61,7 km i Buskerud.

Før forvaltningsreformen trådte i kraft den 1. januar 2010 hadde veien status som stamvei.

Ved Bjøberg på fjellovergangen passerer i gjennomsnitt 1184 kjøretøy i løpet av et døgn. I juli er trafikken oppe i 2200, mens den i januar er nede i 600 kjøretøy. Over Hemsedalsfjellet er 30 % av trafikken tunge kjøretøy, antallet tunge kjøretøy er doblet etter at Lærdalstunnelen åpnet og riksvei 52 har mest tungtrafikk av fjellovergangene mellom Oslo og Bergen.

Det planlegges utbedring på en del steder langs veien i perioden 2021–2028.

Bakgrunn

For bygdene i indre Sogn var veien over fjellet til Hemsedal den korteste forbindelsen til Østlandet, og med Bergensbanen fra 1909 ble Gol et viktig knutepunkt. Høyeste punkt er 1170 moh og det var vanskelig å holde veien åpen for vanlig biltrafikk om vinteren. Veien var opprinnelig vinterstengt. I 1930 ble det tatt i bruk beltebiler produsert av Citroën tatt i bruk på vinterføre. Beltebilene gikk i rute mellom Bjøberg i Hemsedal og Breistølen i Lærdal til 1942 da mangel på drivstoff og reservedeler under andre verdenskrig gjorde at driften ble innstilt. Beltebilene holdt en fart på rundt 20 km/t. Fra april 1940 ble eksperimentert med en unik «flyslede», en propelldrevet farkost på ski. Flysleden ble utviklet lokalt og med en fart opp til 80 km/t krysset den fjellet på en halv time. Etter et par års drift ble flysleden beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten. Kristin Ese oppgir at Citroën-beltebilen fikk mellom Tuv i Hemsedal og Borlaug i Lærdal. Beltebilen hadde plass til 8 passasjerer og i kombinasjon med vanlige rutebiler på begge sider fikk turen mellom Lærdalsøyri og Gol på knapt 10 timer.

Brøytebilen «Eddie» ble fra 1932 brukt på Hemsedalsfjellet og den beltegående snøfreseren «Peter» (av merket Konrad Peters) ble tatt i bruk etter andre verdenskrig. «Eddie» var en «traktorbil» og ble brukt mellom Borlaug og Breistølen. Det var umulig å brøyte hele Hemsedalsfjellet med det utstyret som fantes den gangen. Brøytingen med «Eddie» begynte på Breistølen for å utnytte unnabakken og snøplogen var skråstilte på venstre side slik at snøen kunne dyttes utfor veien. «Eddie» ble brukt til andre verdenskrig og ble i 1976 satt i stand til representasjonsformål. Snøfresen «Peter» ble kjøpt i januar 1939 og stasjonert på Nystova tenkt som supplement til brøytebilen på Filefjell. «Peter» ble satt inn for å åpne Hemsedalsfjellet våren 1940 og fikk der motorstopp og ble stående midt på veien. «Peter» var for tung til å flytte og mangel på reservedeler gjorde at veien ble lagt om rundt snøfresen. Fra rundt 1950 ble veien over Hemsedalsfjellet holdt åpen gjennom vinteren.

Kommuner og knutepunkter

Vestland fylke

Lærdal
Hemsedalsfjellet ved fylkesgrensa.

Mørkedalen

  • Rundkjøring
 Lærddalsvegen fra Borlaug mot Eri
 Dalen mot Hønefoss i Ringerike
Hemsedalsfjellet (Borlaug - Storeskard bom)
  • stengt Borlaug bom
  • bru Borlaugsbrui (Smeddalselvi, 24 m)
  • info Grensa

Buskerud fylke

Hemsedal

Hemsedalsvegen

  • stengt Bjøberg bom for høyfjellsovergang
  • info Ershovd
  • stengt Storeskard bom for høyfjellsovergang
Veiarbeid Utbedring Skjøiten–Venås og ny Skjøiten bru under bygging, klar høsten 2022.
  •  
Tuv
  •  
Pv Skiheisvegen fra Holle til Hemsedal skisenter (1,2 km)
  •  
Pv Fanitullveien til Leveld i Ål
Holleskardvegen
  •  
Bomstasjon ved Rådyrlie
  •  
Arm Holleskardveien mot Tindenheisen, 1350 moh.

Flævassvegen
Leveldvegen

  •  
Fv2930 Nordbygdvegen fra Leveld til Gullhagen
Fv2930 Nordbygdvegen til Rødungstølen
Hemsedal
  •  
Fv2924 Torsetvegen fra Skogstad til Moen bru (5,8 km)
Svøo
  •  
Fv2920 Lykkjevegen fra Ullsåk til Engebretgarden
  •  
Privat bomvei Panoramaveien fra Engebretgarden til Vestre Slidre
  •  
Fv2924 Torsetvegen fra Moen bru til Skogstad
 Utbedring planlegges Ulsåk–Eikredammen (10 km) og andre strekninger
  •  
Fv2922 Mythevegen fra Myte til Fv2920 Langehaug (2,1 km)
  • info Eikredammen

Gol

Hemsedalsvegen

  •  
Fv2918 Øvre Hemsedalsvegen fra Ro bru til Fv2920 Båste i Hemsedal
  •  
Fv2916 Golreppen fra Spildra til Rotneim
Gol
  •  
Fv2916 arm Tuppeskogvegen fra Heslasvingen 
  •  
51 Valdresvegen fra Hesla mot Leira i Nord-Aurdal

Lauvrudvegen

  •  
Kv Husøynvegen til Glitre stadion
  • Rundkjøring
 Heradvegen fra Glitremoen mot i Ringerike
 Rotneimvegen mot i Ullensvang

Referanser

  1. ^ «Riksveger - vegliste normaltransport» (PDF). Statens vegvesen. Mai 2023. Besøkt 26. august 2023. 
  2. ^ Trafikkdata fra Statens vegvesen, udatert rapport for Buskerud, tall for 2011.
  3. ^ Statens vegvesen: Rutevise planer for riksvegnettet, Riksvegrute 5b, 15. november 2010.
  4. ^ Rv. 52 Hemsedal
  5. ^ a b c Ese, Kristin (2007). På god veg. Selja forl. ISBN 9788291722702. 
  6. ^ Halvor Folgerø (2022). Fleire vestlandsvegar. Samlaget. ISBN 9788234009211. 
  7. ^ I gang med første tredjedel av ny rv. 52 mellom Skjøiten og Venås
  8. ^ Byggjestart Skjøiten bru i månadsskiftet april/mai
  9. ^ Rv. 52 Hemsedal

Eksterne lenker