I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Rogvolod på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i akademia, har Rogvolod skapt omfattende debatt og kontroverser som fortjener å bli analysert i detalj. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike perspektivene som finnes rundt Rogvolod og hvordan det har formet det nåværende landskapet. På samme måte vil vi undersøke dens historiske rolle og dens projeksjon inn i fremtiden, for å forstå dens sanne omfang og mening i våre daglige liv.
Rogvolod (belarusisk Рагвалод, Rahvalod; russisk Рогволод, Rogvolod), ca. 920–978 e.Kr. var den første kjente hersker av fyrstedømmet Polotsk i dagens Belarus som er bevitnet i russiske krøniker, og styrte i årene 945–978.
I Nestorkrøniken er han kjent som Рогъволодъ, Rogvolod, sannsynligvis en slavisk form for det norrøne navnet Ragnvald. Kilden sier at han kom fra «over havet», noe som betyr at han var nordboer og kom fra Norden, mest sannsynlig fra Sverige, skjønt navnet Ragnvald synes i henhold til sagalitteraturen å være et relativt vanlig navn for vestlendinger i Norge, uten at det skal brukes som bevis på opprinnelse. Han skal også ha hatt en bror ved navn «Turi», kanskje egentlig Tor.
Rogvolod etablerte seg i Polotsk på midten av 900-tallet på det sted hvor Minsk ligger i dag. Han søkte å oppnå en allianse med Vladimir I den store i 978. Pakten ble forseglet med at han giftet bort sin datter Rogneda (eller Rahneda, kanskje slavisk for Ragnhild), men hun nektet på fornærmelig vis å godta avtalen ved å slå fast at «Ikke vil jeg trekke støvlene av en trellkvinnes sønn». Det viser til en russisk skikk at en av brudens skikker var å trekke støvlene av sin ektefelle. Vladimir angrep da Rogvolod og hans to sønner, og drepte dem alle. Deretter tok han Rogneda med makt til sin hustru.