Romanias politiske system

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Romanias politiske system fra et bredt og detaljert perspektiv. Romanias politiske system er et tema av stor relevans i dagens samfunn, siden det påvirker ulike aspekter av dagliglivet. På denne måten skal vi utforske de forskjellige fasettene til Romanias politiske system, analysere årsakene, konsekvensene og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke hvilken rolle ulike aktører spiller i forhold til Romanias politiske system, samt de etiske og moralske implikasjoner det medfører. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å tilby et helhetlig syn på Romanias politiske system, med mål om å gi leseren en dypere og berikende forståelse av dette svært relevante emnet.

Romanias fylker

Romanias politiske system er et representativt, parlamentarisk demokrati.

Den utøvende makt

Landets statsoverhode kalles president (rumensk: președinte) og velges for perioder på fem år av gangen (inntil 2004 var valgperioden fire år) og dessuten ved direkte valg. Presidentembetet er tillagt betydelig utøvende makt (semipresidentialisme). Presidenten utnevner regjeringssjefen, han er øverstkommanderende for de væpnede styrker, de hemmelige tjenester og leder av det øverste råd for landets forsvar.

Statsministeren leder regjeringen. Regjeringens program må fremlegges for parlamentet som eventuelt gir dette sitt tillitsvotum.

Den lovgivende makt

Den lovgivende makta ligger hos parlamentets to kamre, deputertkammeret med 330 medlemmer og senatet med 136 medlemmer, tilsammen 466 folkevalgte. De to kamrene velges samtidig, hvert fjerde år.

Den dømmende makt

Det rumenske domstolssystem er bygget på Code civil des français. Den dømmende makta er uavhengig av den utøvende og den lovgivende makt.

Romania har en egen forfatningsdomstol (Curtea Constituțională) parallelt til de ordinære domstoler. Høyesterett (Înalta Curte de Casație și Justiție) er øverste instans for de ordinære domstoler.

Politisk utvikling etter 1989

Rumensk politikk etter Ceauseșcu var lenge dominert av det sosialdemokratiske partiet PSD og Ion Iliescu, Romanias president i 11 år.

Presidentvalget i 1996 ble vunnet av Emil Constantinescu fra CDR. Etter parlamentsvalget i 2000 kom PSD tilbake til makten, og Iliescu tilbake som president, etter å beseiret Corneliu Vadim Tudor i andre valgrunde.

Romania ble medlem av NATO i 2004. Ved parlamentsvalget i november 2004 ble PSD nok en gang største parti. Presidentvalget samme år ble imidlertid vunnet av Traian Băsescu fra sentrum-høyrepartiet Partidul Democrat-Liberal. Han var borgermester i hovedstaden București og en populær leder av opposisjonen. Băsescus motpart under valget var daværende statsminister Adrian Năstase.

Landet ble i 2007 medlem av EU. Valg til parlamentet ble avholdt i 2008 og sosialdemokratene vant med et knapt flertall. Presidentvalget i 2009 ble vunnet av Traian Băsescu, mens presidentvalget 2014 ble vunnet av Klaus Iohannis.

Referanser

  1. ^ Romanias grunnlov artikkel 58
  2. ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Sozialdemokraten gewinnen Wahl in Rumänien | bpb». www.bpb.de. Besøkt 15. desember 2016. 
  3. ^ Press, Associated (16. november 2014). «Klaus Iohannis wins Romanian presidential election». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. september 2019. 

Litteratur