Sandstein

I denne artikkelen skal vi utforske virkningen som Sandstein har hatt på dagens samfunn. Sandstein har blitt et tema med økende interesse de siste årene, siden dets innflytelse dekker ulike områder av dagliglivet. Siden fremveksten har Sandstein skapt debatt og kontrovers, samt ført til betydelige endringer i måten folk oppfatter og opplever verden rundt seg på. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike fasettene til Sandstein, og undersøke implikasjonene på kultur, politikk, teknologi, økonomi og folks personlige liv. Ved å bruke en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å belyse den dype innvirkningen Sandstein har hatt på det moderne samfunnet.

Sandstein
Hovedmineralkvarts, feltspat, kalk
Gruppesedimentær
Tetthet i g/cm32,4 - 2,6
BruksområdeBygninger, slipestein
AnnetViktig reservoarbergart for oljeutvinning
Liste over bergarter

Sandstein eller sandsten er en sedimentær bergart dannet av sandkorn (0,0625 til 2 mm) bundet sammen ved et bindemiddel. I likhet med vanlig sand, er hovedbestanddelen kvarts og feltspat, siden dette er de vanligste mineralene i jordskorpa. Bindemidlet er oftest kvarts, kalk eller leire. Fargen varierer vanligvis fra gråhvit til rødbrun. Sandstein med mye feltspat kalles arkose (grovkornet, rødlig) eller gråvakke (finkornet, grågrønn). Sandstein finnes flere steder i Norge, blant annet i Oslofeltet, på Vestlandet og i Trøndelag. Sandsteiner utgjør omtrent 20–25 % av alle sedimentære bergarter.

Bergformasjoner som hovedsakelig består av sandstein tillater vanligvis perkolering av vann og andre væsker og er porøse nok til å lagre store mengder, noe som gjør dem til verdifulle akviferer og petroleumsreservoarer.

Kvartsholdig sandstein kan endres til kvartsitt gjennom geologisk metamorfose, vanligvis relatert til tektonisk kompresjon i fjellkjedefolding.

Anvendelse

Sandkorn av kvarts med hematittbelegg som gir en oransje farge.

Sandstein er mye brukt som bygningsstein. En del sandsteiner er meget hardføre, men sandsteiner med kalk som bindemiddel forvitrer lett ved påvirkning av sur nedbør.

Fra gammelt av også brukt til kvernsteiner, slipesteiner og bryner. De bygdene som hadde rett sort sandstein, hadde god sysselsetting med å bryte og forme disse, blant annet i Sogn og Selbu.

Noen sandsteiner er porøse, idet mellomrommet mellom sandkornene ikke er helt fylt av bindemidlet. Disse kan holde vann eller petroleum, og er viktige reservoarbergarter ved olje- og gassutvinning, blant annet ved Statfjord og Trollfeltet i Nordsjøen.

Referanser

  1. ^ Boggs, Sam (2006): Principles of sedimentology and stratigraphy, 4. utg., Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN 0131547283; s. 119–135.
  2. ^ Swanson, Susan K.; Bahr, Jean M.; Bradbury, Kenneth R.; Anderson, Kristin M. (Februar 2006): «Evidence for preferential flow through sandstone aquifers in Southern Wisconsin», Sedimentary Geology. 184 (3–4): 331–342. Bibcode:2006SedG..184..331S. doi:10.1016/j.sedgeo.2005.11.008.
  3. ^ Bjørlykke, Knut; Jahren, Jens (2010): «Sandstones and Sandstone Reservoirs», Petroleum Geoscience: 113–140. doi:10.1007/978-3-642-02332-3_4. ISBN 978-3-642-02331-6.
  4. ^ Marshak, Stephen (2016): Essentials of Geology, 3. utg., s. 182.
  5. ^ Powell, Darryl: «Quartzite», Mineral Information Institute. Arkivert fra originalen den 2. mars 2009

Litteratur

  • Pettijohn F.J.; Potter, P.E. & Siever, R. (1987): Sand and sandstone, 2. utg., Springer-Verlag. ISBN 0-387-96350-2.
  • Scholle, P.A. (1978): A Color illustrated guide to constituents, textures, cements, and porosities of sandstones and associated rocks, American Association of Petroleum Geologists Memoir no. 28. ISBN 0-89181-304-7.
  • Scholle, P.A. & Spearing, D. (1982): Sandstone depositional environments: clastic terrigenous sediments, American Association of Petroleum Geologists Memoir no. 31. ISBN 0-89181-307-1.

Se også

Eksterne lenker

(en) Sandstone – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot