I denne artikkelen vil vi utforske i detalj konseptet Sankt Olav domkirke (Oslo) og dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Gjennom historien har Sankt Olav domkirke (Oslo) spilt en grunnleggende rolle i folks liv, og påvirket alt fra kultur til økonomi. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke hvordan Sankt Olav domkirke (Oslo) har utviklet seg over tid og hva dens innflytelse har vært på ulike områder. I tillegg vil vi ta for oss kontroversene og debattene som dreier seg om Sankt Olav domkirke (Oslo), samt mulige løsninger eller alternativer som er foreslått for å adressere effektene. Fra sin opprinnelse til i dag har Sankt Olav domkirke (Oslo) satt et uutslettelig preg på samfunnet, og i denne artikkelen vil vi undersøke konsekvenser og konsekvenser i vår nåværende verden.
St. Olav domkirke | |||
---|---|---|---|
Område | Oslo kommune | ||
Bispedømme | Oslo katolske bispedømme | ||
Byggeår | 1852–1856 | ||
Viet til | Olav den hellige | ||
Kirkegård | nei | ||
Arkitektur | |||
Periode | Nygotikk | ||
Arkitekt | Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno | ||
Teknikk | Mur | ||
Byggemateriale | Teglstein | ||
Tårn | Vesttårn med spir | ||
Skip | Midtskip og to sideskip, adskilt med granittsøyler | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | To stk, hvit og rosa marmor | ||
Døpefont | Granitt | ||
Alter | Hovedalter, Ingen altertavle; glassmaleri i korveggen, motiv av korsfestelsen, laget rundt 1856 Sidealtre, Maria-alter med kopi av Den sixtinske Madonna, St. Olavsalter med Den gode hyrde, malt av ukjent norsk kunstner på slutten av 1800-tallet. | ||
Diverse | Katedral for Oslo katolske bispedømme Helligdomsarmen, angivelig relikvie av Olav den hellige | ||
Beliggenhet | |||
Sankt Olav domkirke 59°55′05″N 10°44′39″Ø | |||
Sankt Olav domkirke (Oslo) på Commons |
Sankt Olav domkirke er katedralen til Oslo katolske bispedømme, og sognekirke for St. Olav menighet i Oslo.
Da man bygde den katolske kirken på Hammersborg, rett ved Vår Frelsers gravlund, lå den i landlige omgivelser utenfor selve byen. Arbeidet ble finansiert med private gaver og innsamlinger i utlandet. Den mest generøse enkeltgiveren var dronning Josefine, som selv var katolikk.
Kirken ble innviet 24. august 1856. Ettersom det ikke var noen biskop i landet, kunne den ikke vigsles, så dette ble ikke gjort før i 1896 (8. august).
Den ble oppgradert til domkirke da Oslo katolske bispedømme ble gjenopprettet i 1953. Den er den andre katolske domkirken i Oslo.
Den første var St. Hallvards domkirke, som ble oppført under kong Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet i romansk stil og utvidet flere ganger i gotisk stil. Den opphørte som katolsk domkirke ved reformasjonen i 1537. Etter bybrannen i 1624 forfalt den, men ble opprettholdt som menighetskirke for Christiania til den nye Hellig Trefoldigheds kirke ble ferdig i 1639. Den ble til slutt revet i 1667, og steinene i murverket ble brukt til arbeider på Akershus festning.
Ivar Aasen hadde Vår Frelsers kirke som sin faste kirke, men gikk også ganske ofte i «Katholsken», som han kalte Sankt Olavs kirke. Hans elev og venn Ludvig Daae omtalte sistnevnte som «uden Sammenligning den smukkeste Kirkebygning i Christiania».